"Jeg pulte med en gutt for første gang da jeg var tretten, men jeg kom ikke før tre kjærester senere, med Del. Han fikk meg til å komme en gang vi lå i sekstini i en skitten køye i en hytte vi brøt oss inn i, ute i Mennonite Town. Det var all slikkingen og sugingen som gjorde utslaget." Ung og dum, s. 16

Mahanaqua, det lille stedet karakterene i Maureen Gibbons roman "Ung og dum" bor i, lever opp til alle forestillingene man har fått om små bakgårdssteder i USA fra Hollywood-filmer og TV-serier; de voksne er drankere og mishandler sine barn, de unge ruser seg på gress, alkohol og speed, og fremtiden tilbyr bare tre alternativer: stikke, havne i fengsel, eller bli og risikere å gå i foreldrenes spor.

Evangeline, heltinnen vår, velger å bli. Ikke fordi hun ser lys i enden av tunnelen, men hun er smart nok til å vite at ethvert realistisk alternativ starter med at hun fullfører videregående. Hun har bare ett år igjen når vi først møter henne, og det er i dette året at vi som lesere får være fluer på veggen mens hun går fra ung og dum, til ....ikke helt voksen, men i hvert fall mindre ung og dum.

Tittelen refererer både til denne perioden og til ett uttrykk som Evangeline (som bare kalles Vangie av venner) og June ofte bruker når de snakker sammen om sex: ung og dum og full av skum. Å si at sex har en fremtredende plass i historien, er derfor en kraftig underdrivelse. Men det kommer ikke som en overraskelse. Ikke når baksideteksten selger romanen som en bok som "sjokkerte" anmeldere og lesere i USA. Det som derimot er overraskende, i hvert fall for meg, er hvor lite ikke-moraliserende den er.

Boka er likevel ikke en erotika-roman. Langt ifra. Det er en oppvekstroman, enda karakterene ofte pleier å være noe yngre i slike romaner enn den myndige hovedpersonen i Gibbons bok. Det er kanskje kompromisset forfatteren gjorde; det er enklere å selge en sex-fylt roman der hovedpersonene er på vei ut av videregående enn hvis de hadde vært tidlig i tenårene, slik f.eks. filmen "Thirteen" prøvde seg på i begynnelsen av 2000-tallet (vovete).

Det andre kompromisset er at Del og Evangeline er kjærester. De er unge og til tider kanskje dumme, men de har vært sammen en stund og elsker hverandre. Det er derfor ingen ser ut til å bry seg om hva de driver med. Vel...den alkoholiserte faren til Evangeline kommer på uanmeldte besøk for å sjekke at Del ikke overnatter i den nedslitte leiligheten hun bor alene i og som han betaler leia for. Ellers er det ingen høygaffel-veivende moralister.

De største utfordringene som vår heltinne støter på har sitt utspring i to kilder; rusen (spesielt hva både den ene og den andre karakteren gjør når han/hun er påvirket) og den økonomiske dødsdalen hun er født i som tvinger ungdom som blir igjen til å ta en jobb som bare betaler minstelønn (3.5 dollar i timen).

Det siste viser seg å være enklere å løse. Hun får en jobb som servitør på en lokal restaurant/kafé. At det er en jobb som langsomt tærer på kroppen er en selvfølge. Det samme er nødvendigheten av å flørte med de mannlige kundene for å få tips som kan åpne en sprek inntil en lysere fremtid. Og så snart hun skjønner dette, er hun ærgjerrig nok at hun ikke møter opp ruset på jobb. Del har ingen slike planer.

Som så mange andre unge menn i byen har han fått en jobb uten framtidsutsikter. Så han drukner skuffelsen og forbitrelsen i rus. Han drikker med kollegaene, røyker gress med Evangeline når han kommer hjem og sniffer lim når hun ikke til stede. Det eneste limet, ser det ut til, som holder dem sammen, er nesten altoppslukende sexen. I mangel av forbilledlige forhold, blir dermed sexen en slags erstatning som begge knuger seg til for å overbevise seg selv om at forholdet har en fremtid.

Evangelines bestevenninne, June, er også opptatt sex. Men hun er, om mulig, enda mer out-there enn vår heltinne. Gruppesex-scenen som blir beskrevet i åpningslinjene, blir relativt kjapt etterfulgt av at June flytter inn hos kjæresten Ray. Beslutningen overrasker Evangeline, som vet at June ikke egentlig elsker Ray. Så detonerer June en annen bombe. En som blir bevis for hennes beregnende natur, og som får konsekvenser for alle involverte.

"Ung og dum" er autentisk, stilsikker og røff roman som ikke etterlater noen tvil om at Maureen Gibbons er et forfattertalent. Den har også en "levd-liv"-preg som jeg falt for og som inspirerte meg til å finne ut mer om både forfatteren og Mahanaqua.

Det siste mislyktes siden Mahanaqua, viser seg å være et oppdiktet sted. Min nysgjerrighet ble derimot tilfredsstilt når det gjelder forfatterens biografi. Først da forsto jeg hvorfor tittelen var "Swimming Sweet Arrow" enda vannet bare dukker opp én gang i historien og hvor autentisiteten kommer fra når det gjelder den seksuelle volden beskrevet i boka.

Anbefales varmt!