Anløp til noe virkelig er Magnus Aasdalens debut som forfatter, og inneholder noveller som gir en forunderlig ettersmak.
Først var det natt, det var svart. Svart natt. Så begynte noe å bevege seg. Det var tær. Fingre, små nøttegnagerlignende fingre, som på et ekorn. Så kom det tanker. I begynnelsen gikk de nesten i ett med mørket, søvnen, som barnet hadde ligget i. Men så våknet barnet.
Novellene i Magnus Aasdalens debutbok kan leses som portretter av mennesker på kanten av samfunnet, av «det virkelige», og av språket.
I Anløp til noe virkelig oppleves det velkjente som fremmed og løgnaktig, mens det uutsigelige oppleves nært. Samtidig er novellene gjerne forankret i helt konkrete fysiske steder:
Langs Wilshire Boulevard i Los Angeles kjører et trekløver fra Norge opp og ned, i villrede. På en støvelformet øy har noe unevnelig foregått på et hotellrom, mens en sovende vulkan våker over det hele utenfor vinduet. I et fotgjengerfelt på Majorstuen finner et merkverdig opptrinn sted.
Og i et sommerhus i Kragerø våkner et barn og avkler den uutgrunnelige voksenverdenen gjennom sitt årvåkne blikk.