Skranglende på en hestekjerre gjennom Carolinas skoger finner vi dommeren Woodward og hans nysgjerrige skribent Corbett. Det er mørkt og j*vlig, og så regner det no aldeles grusomt. Håper for dem at dette ikke blir mer ukoselig.

Fremme i Fount Royal venter en rettsak på dem. For den nyetablerte landsbyen fikk ikke stå lenge i fred før ulykke på ulykke ble avløst av drap etter drap. Heldigvis har de funnet en løsning. De har nemlig funnet en kvinne de kan brenne som heks, om nå bare dommeren kan nå frem til dem.

Fount Royal er et besynderlig sted med et besynderlig persongalleri. Akkurat nok steinkast fra havet til at denne boka ikke inneholder seilskuter, men ikke langt nok til å slippe unna myggen. Og i byen må en tåle ultrakapitalisten og ordfører Bidwell, og den kanskje i overkant karikerte predikanten Exodus Jerusalem. Ja, men først må dommeren nå frem da.

Det ser ut som at den forhåndsdømte heksen har alle bevis i mot seg, hvertfall målt fra 1600-tallets standarder. Og hva skal en egentlig med bevis, heksen er i tillegg litt mørk i huden. Om nå denne dommeren kommer frem skal han få litt av en jobb med å få dette til å se ut som en skikkelig rettsak.

Det som kanskje kan minne litt om en Shardlake-bok holder ikke tilbake på hverken kvalitet eller omfang. Bokserie er det også blitt. McCammon investerer godt i miljøskildring, og kommer ganske godt utav det. Mer ujevnt på karakter og historie, men kjedelig blir det aldri.

Så kan du spørre deg hvor mange av de 800 sidene Woodward trenger for å nå frem til Fount Royal. Jeg presser hvertfall tre av fire hvitpudrete parykker ned på skallen for første bok om Matthew Corbett.

Jeg likte denne godt. Livet på slutten av 1600-tallet skildres i alt sitt slit og menneskenes fordommer, overtro og fokus på seg selv, kommer godt fram. Men det er også mye humor, mot og varme her, og hvem kan klandre noen for å slåss for seg og sitt i en såpass hard verden? Jeg liker at den unge hovedpersonen ikke bare er smart og vennlig, men også uhøflig og høy på seg selv innimellom, det gjør ham mer troverdig.