Litt overraskende ble det tid til en bok til før året var omme, og hva er vel mer passende i en slapp romjulstid enn et pirateventyr fra Michael Crichton?

Kaprerkapteinen Charles Hunter befinner seg i Port Royal og selvsagt på jakt etter nye eventyr. Under påskudd av at han skal hente tømmer på Bahamas tar han skuta si ut for å lete etter en spansk galleon antageligvis lastet med gull(!).

Med seg har han med seg et potensielt fargerikt persongalleri, alle med spesialkompetanse som kan gjøre denne reisen riktig så minnerik. Og kjedelig blir det selvsagt ikke.

På reisen møter Hunter alt i fra sykloner og ganger, til Kraken og slanger. En har såvidt fått med seg at noe holder på å hende, før en ny trussel har tatt over.

De to bøkene jeg så langt har lest av Crichton har begge blitt gitt ut etter hans død, så en kan kanskje ikke si at de helt representerer hans skrivestil. Men jeg mener likevel jeg har lest nok til å kunne si at Chricton tar over som leverandør av reiselektyre.

I Pirate Latitudes går det fort. For fort egentlig. Det er god underholdning, men jeg liker godt at det blir investert i å utvikle karakterene i så stor grad at en begynner å bry seg om de lever eller dør. Helt der er vi ikke i denne boka. Likevel klargjør jeg 6 av 10 kanoner til for tidlig avfyring.