Med Assassins Fate finner Robin Hobb ikke bare en avslutning på trilogien Fitz and the Fool, men konkluderer hele 16 bøker i sin Realm of the Enderlings. Det er lov å forvente maksimum episkhet skrudd opp på elleve.

Det er litt av en reise som ligger bak oss, fra Fitz sin harde skole og inn i arbeidet som kongens sniikmorder, en av de flotteste familiesagaene noen gang fanget på papir når vi introduseres for Bingtowns handelsfamilier. Sjørøvere, Sosiopat-zombier, sjøormer og selvsagt drager.

Alt dette toppet med historien om pitte lille Bee, Fitz sin datter. Igjen og igjen kommer Hobb med nye karakterer, om mulig bedre enn den forrige. Jeg kan på stående fot ikke komme på noen som er så god på dette med karakterutvikling som Hobb. Det har jeg sikkert sagt før.

Så må det sies at det er en investering i tid å lese Hobb. I den grad det er mulig i Fantasy så dyrker Hobb troverdighet. Hva slags dialog må på plass for at en karakter skal gjøre noe? Her tar Hobb ingen snarveier. Så har også hele sommeren gått med på denne trilogien.

Det er vanskelig å se hvordan dette kan bli mer storslått, og som personlig preferanse vil jeg nok heller trukket det hele ned litt, enn videre opp. Men det er greit. Oppsummert er deler av Realm of the Enderlings terningkast 20 to ganger på rad. Og dette vil nok holde seg for de som elsker maksimum episkhet og kjempemye dialog. Men for oss andre runder jeg det av til et terningkast fem.