En varulv, en vampyr, en udødelig soldat og europas tredje beste nekromanser går inn på en bar. Eller, de gjør ikke det, men det blir tydelig tidlig at denne historien vil ha innslag av humor.

Abercrombie har skrevet om en munk som skal følge en bortkommen jentunge tilbake til tronen hun er den (mulig) rettmessige arvtager til. Som ledsagere får munken med seg tidenes persongalleri. Får håper det er nok til å ikke havne i trøbbel.

Det er det selvsagt ikke. Boka er full av trøbbel, fra første til siste side. Noe annet boka er full av er en slags syrlig sarkasme, fra første til siste side. Det fremstår som om Abercrombie virkelig prøver å rendyrke varemerket sitt, for denne syrligheten er typisk kjennetegn, men denne gang skrur han det til 11.

Oppsummert så forlater Abercrombie den grimme middelalder og kjører heller persongalleri, syrlighet og magi på absolutt maksimum. Hadde det ikke vert for at de går rundt i vår eget Europa, ville jeg tenkt at dette er nærmere Pratchett enn noe Abercrombie har skrevet før.

Det er jo ganske underholdende, men synd det er en historie som skal skrives også. Den er ikke særlig orginal, men med alt dette syrlige glitteret på topp er det likevell en sikker investering av tid. Terningkast 3 (På en D4).