Etter å ha investert relativt tungt i tre bøker av Robin Hobb er det behov for en solid dose syltet ingefær før jeg beveger meg videre. Dette er sikkert slikt jeg ville brukt Lee Child til før, men ettersom en nå har funnet opp sjangeren LiTRPG er han fullstendig overflødig.

For nye lesere, Carl skulle bare ut å hente katten sin, men han har bare såvidt kommet ut i bakgården før alle bygg på kloden blir jevnet med jorden og blir åsted for den intergalaktiske konkurransen Dungeon Crawler.

Siden dette er bok nummer to må jeg våge meg til å røpe at han overlevde første bok, ja til og med samlet nok erfaringspoeng til å nå level 9, men ikke nok til at noen av hans loot-bokser har gitt han en bukse. Milliarder av seere må derfor tåle å se han daglig på tv i bare underbuksa (+2 Constitution samt Freeballing feat.), samt med en magisk tå-ring (+4 i styrke).

Det er jo egentlig fullstendig tåpelig konsept som litteratur dette. Men når jeg sier tåpelig, så mener jeg også den type tåpelig det er veldig kjekt å stikke nesa innom av og til. Likevel føler jeg at jeg må bruke et annet slags terningsett når jeg skal bedømme kvalitet enn hva en bruker på for eksempel Hobb eller Knausgård.

Uansett, det er fare for at en god idé vannes ut etterhvert her, men jeg triller fremdeles 17 på åtte D4 terninger for denne oppfølgeren.