Denne SciFi oppfølgeren følger våres favoritt AI på nye eventyr.

Murderbot er en drapsrobot, men lite interessert i jobben sin. Helst vil han bare slappe av og se på såpeserien Sanctuary Moon. Spesielt menneskelige relasjoner stresser han voldsomt og det må være lov å si at han er en kløne på det området, det selv om han har en rikholdig database med mer eller mindre passende kommentarer han kan spille av.

Kanskje for å kunne gi seg selv mer tid til å se på dag-tv har han hacket sin kommando-enhet, den som gjør at han nå ikke lenger kan styres av sine eiere. Eller som hans eiere forstår det som, en murderbot på rømmen. Det er ganske upopulært.

Murderbot må derfor ta vekter-oppdrag utenfor de store konsernenes kontroll. Skulle jo tro at det skulle være rolig og fredelig der, med god tid til å spille av noen sesonger med såpetv på jobb. Desverre blir det ikke slik. Tvert i mot, det blir snart ganske komplisert.

I stil minner dette om Andy Weir sine the Martian og Project Hail Mary, det er jo alvorlige situasjoner Murderbot roter seg opp i, men aldri så alvorlig at en ikke kan se på sin egen uheldige situasjon med et satirisk blikk.

Men til forskjell fra Andy Weir sine gode bøker fremstår det som at denne serien egentlig var tenkt som en tv-serie, og vi leser på et forkastet manus. Det går litt for fort, og virker som at en bok i serien kan klokke inn på 44 minutter på skjerm.

Oppsummert gir det ganske god valuta for den korte tiden det tar å lese gjennom dette, men det er et uforløst potensiale om Martha Wells hadde investert litt mer tid i hver bok.

Jeg tipper Murderbot lander på 73 % råtne tomater når den dukker opp på Apple Tv+.