Du skal ikke tro du er noe.
Du skal faen ikke tro at du er noe.
For det er du ikke. Du er bare en selvgod, middelmådig liten dritt.
Ikke tro at du er noe, ikke tro at du er verdt noen ting, for det er du ikke.
Du er bare en liten dritt.

Så bøy hodet ditt og jobb, din lille dritt. Så får du i alle fall noe ut av det.
Hold kjeft, bøy hodet, jobb og vit at du ikke er verdt en dritt.
Det, omtrent hadde jeg lært.
Det var alle mine erfaringer kokt ned til én.

Mor og far var som smør, de så får seg. Vår datter Norsklektoren og trodde at jeg hadde kapitulert. Det hadde jeg ikke, men jeg var mer enn nervøs. Ikke for det samme som foreldrene mine ble nervøse for da det gikk opp for dem hvilken livsvei jeg håpet på.
Deres frykt gjaldt økonomien, at jeg skulle ende som en fattig og ukjent dikter i en trist bakgårdsleilighet, en som levde av ord og vinslanter og gikk i slaskete klær og usålete sko.

Bruk så korte og enkle ord som mulig. Hvorfor bruke <<økumeni>> hvis du kan skrive samarbeid? Unngå fagspråk hvis du kan!

La oss først slå fast at du ikke kan sitte med et blankt papir foran deg og vente at novellen skal komme ramlende fiks ferdig. Velger du denne fremgangsmåten, får du skrevet svært lite. Guttorm Nilsen

Har du noen gang sendt en e-post med to eller tre spørsmål i den? Hva skjer? Er du heldig, får du svar på det første spørsmålet. Jeg har tatt meg selv mange ganger i å sende det jeg trodde var et godt svar på en e-post, men når jeg har kikket gjennom e-posten igjen rent tilfeldig, har jeg sett at jeg ikke har svart på en tredjedel en gang.

I Månen over Porten siterer du Joseph Conrad, som hevdet at kvalitet skal kunne gjenkjennes på setningsnivå. Er ikke det et forferdelig krav å stille til seg selv?

Kan du senke nivået, da? Kan du si, <<njæ, jeg skal ikke gjøre det helt så bra som Conrad, jeg skal gøre det litt dårligere>>. Det går ikke ann å jobbe sånn. <<Jeg veit at dette ikke er helt opp til Conrad, men faen heller, vi kjører på.>> Per Petterson