Ingen lesedato
Ingen favoritt
Ingen terningkast
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
Han er blind, men også forfatter av tolv bøker. Det er hans kone som til nå har lyttet til ham og skrevet fortellingene ned, men ikke denne gangen. Han har leid en gammel gård og hyret en sekretær, en ung kvinne, og med hennes hjelp skal han skrive en ny bok. Men den unge kvinnen har også sin historie. Og snart vil fortiden ta henne igjen. Snart vil livet hennes gripe inn i arbeidet og forholdet til den blinde forfatteren. Snart vil de stå ved en grense ingen kan krysse uten store konsekvenser. Dine ord er et intenst og sanselig kammerdrama. Det er en roman om å gjøre det umulige, om å lytte seg fram til smertepunktet i sitt eget liv. Men fremfor alt handler den om selve fortellingens foruroligende makt.
Forlag Tiden
Utgivelsesår 2022
Format Innbundet
ISBN13 9788210058837
EAN 9788210058837
Språk Bokmål
Sider 184
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketHun likte seg i biblioteket, verden var en annen, og alle som kom inn, ble stille og andektige, som svakt fordreide utgaver av seg selv. Hyllene var laget av et mørkt treslag, svart og tjæreaktig som relingen på et skip. Lukten av bøker var lukten av støv, av fremmede fingre, duften av timer alene under en brennende lampe. Hun passerte hyllene med romaner. Noen hadde hun lest, de fleste ikke, de var tunge, lukkede, skrevet av diktere som for lengst var borte. De få menneskene som sto langs reolene, lignet stille, lesende skygger, døde sjeler som var kommet for å lese om sine forgangne liv.
Hun visste at nøyaktig slik hadde Terese lest for han. Hun visste at nøyaktig slik hadde Terese skrevet for ham. Knatringen fra maskinen, lyden av skrift, valsen som en skyttel, det som for ham var befrielsens musikk. For ham var skrivingen noe han hørte. For henne var skrivingen noe hun så; det blåhvite arket, metallarmenes dans, bokstavenes form. K-en som hadde et lite hakk i seg, r-en som var tykk og lubben som en mann i frakk fordypet i tanker. Noen steder ble ordene tydeligere, som skrevet i sinne. Andre steder svakere, av og til nesten utvisket, duknakket sto ordene der og samlet all sin styrke for ikke å forsvinne i papiret. De befant seg i to virkeligheter. Det hun så, var noe han bare kunne forestille seg. Det han så, var bare noe hun kunne forestille seg. Det han fortalte, ble til hennes, lesbare ord, men det hun leste for ham, var bare en skygge av det han hadde sett. Hun måtte lese sidene om igjen, han måtte høre det flere ganger. Han avbrøt ikke, han lot henne fortsette som om alt var fullkomment. Så reiste han seg.
Han måtte flytte på en setning, sløyfe et avsnitt. Rense, luke, stryke, stramme, bare slik kunne de to virkelighetene langsomt nærme seg hverandre, og kanskje, til sist, smelte sammen.
Historiene kom fra ingenting, og for ham ble de også til ingenting. Setningene fløt en stund på vannet, så sank de og dro alle ord med seg nedi dypet, og han kunne ikke være sikker på om fortellingen egentlig fantes. Han kunne ikke vite om det var virkelig, selv når han fikk boken i hånda. Han kunne ikke vite om det var hans bok, om det var hans ord, hans fortelling, om noe i det hele tatt eksisterte.