På Orknøyene snublet jeg over denne novellesamlingen uten å vite hva jeg gikk til, utover at jeg ble fascinert av både tittelen og coveret på boken. Tittelen satte meg i den rette stemningen fra den gang man samlet seg ved peisen og fortalte historier, og omslaget viser to av de elementene ved Orknøyene som fascinerte meg mest: vitnesbyrd fra steinalderen og den store himmelen med de skiftende skyene drivende inn fra Atlanterhavet.

Orknøyenes store forfatter, George Mackay Brown (1921-96), skrev både dikt, romaner og noveller, - alle (tror jeg) med utgangspunkt i Orknøyene som han vendte tilbake til etter studier i Edinburgh. Han var innstilt til Booker-prisen og i The Guardian blir han beskrevet som «A precise, poetic and dazzling writer».

Som tittelen indikerer er «Winter Tales» mer en samling av fortellinger enn noveller, - og det er noe ved dem som får meg til å tenke på Karen Blixen. Browns fortellinger har et sterkt preg av tidløshet, han skildrer folk og hendelser på Orknøyene som ikke endret seg så mye gjennom århundrene, - det var ikke alltid så enkelt å vite i hvilket århundre historien utspant seg. Samtidig var han opptatt av tiden ved å følge en historie gjennom et helt år, hvordan tilværelsen hadde en rytme som fulgte årstidene og den rollen været spilte. Jeg ble veldig fascinert av denne doble følelsen av tidløshet og tidens gang som var så presist beskrevet at jeg følte jeg var på Orknøyene gjennom alle tider.

Dessuten var «gjensynet» med Orknøyene morsomt for meg som nå har vært på noen av de stedene han skriver om, og det var jo litt ekstra morsomt å merke bruken av norrøne ord (Yule for jul) og navn som Anders og Sigurd :-)

Denne boken får en sekser av meg og status som «Favorittbok», - og jeg skal nok skaffe meg flere av bøkene til George Mackay Brown!