Religion er det forpinte kreaturs hjertesukk, en hjerteløs verdens sinn
og en åndeløs tilstands ånd. Den er folkets opium.

I hver epoke er den herskende klasses tanker de herskende tanker, dvs. den klasse som er samfunnets herskende materielle makt er også den herskende åndelige makt. Den klasse som har midlene til den materielle produksjon til sin disposisjon, disponerer dermed samtidig over midlene til den åndelige produksjon, slik at den også stort sett har herredømmet over tankene til den som ikke har adgang til midlene for åndelig produksjon. De herskende tanker er ikke annet enn det idèmessige uttrykk for de herskende materielle forhold, ikke annet enn de herskende materielle forhold formet i tanker; altså de forhold som nettopp gjør den ene klasse til den herskende, altså nettopp deres herredømmes tanker. De individer som utgjør den herskende klasse, har blant annet også bevissthet, og derfor tenker de; i den utstrekning de hersker som klasse og bestemmer en historisk epoke i hele dens omfang, er det klart at de gjør dette helt ut, at de således også hersker som tenkende individer, som produsenter av tanker, og at de regulerer produksjonen og distribusjonen av sin tids tanker; at med andre ord deres tanker er epokens herskende tanker. I en tid og i et land, for eksempel hvor kongemakt, aristokrati og borgerskap kjemper om makten, hvor altså makten er delt, fremstår doktrinen om maktens deling som herskende tanke, som så kunngjøres som «evig lov».