2010
Ingen favoritt
Ingen terningkast
Ingen omtale
Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
I 1608 fattet Karl IX en skjebnesvanger beslutning som kom til å medføre et hundreårig blodbad. Det gamle testamentet ble gjeldende svensk lov, og med støtte i Andre Mosebok 22:18 "En trollkvinne skal du ikke la leve", ble veien banet for at mer enn 300 svenske kvinner ble brent på bålet som hekser, uskyldig dømt. I sin historiske reportasje følger forfatteren sporet fra heksenes og bødlenes bål, helt frem til dagens bestyrtelse rundt påstått masseofring av barn på svarte messer, fortrengte incestminner og barnehjem som sies å ha vært møteplasser for voldtektssekter.
Omtale fra forlaget
I 1608 fattet Karl IX en skjebnesvanger beslutning som kom til å medføre et hundreårig blodbad. Det gamle testamentet ble gjeldende svensk lov, og med støtte i Andre Mosebok 22:18 "En trollkvinne skal du ikke la leve", ble veien banet for at mer enn 300 svenske kvinner ble brent på bålet som hekser, uskyldig dømt. I sin historiske reportasje følger forfatteren sporet fra heksenes og bødlenes bål, helt frem til dagens bestyrtelse rundt påstått masseofring av barn på svarte messer, fortrengte incestminner og barnehjem som sies å ha vært møteplasser for voldtektssekter.
Forlag Cappelen
Utgivelsesår 2002
Format Innbundet
ISBN13 9788202221096
EAN 9788202221096
Språk Bokmål
Sider 398
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Egentlig veldig interessant stoff, men for meg blir den alt for tung å høre på i lydbok, så jeg datt av i tide og utide.....
Syns dette var ei interessant og spanande historisk reportasje. Litt tung i starten, men det blir lettare å henge med når ein er komt litt inn i teksten. Eg likar også at han innimellom kjem med humoristiske kommentarar som gjev uttrykk for hans personlege vurdering og meining om det han ellers skriv veldig faktabasert om. Slutten likte eg spesielt godt, der han dreg parallellar til notida.
Øvrigheten ble snart enig om at selv om barn i prinsippet alltid snakket sant når de anga hekser, gjaldt ikke dette prinsippet hvis det anga adel, prester eller prestefruer.
I 1600-tallets Sverige herjet visgutter som kunne gjenkjenne heksene på øynene, og i Skottland opererte nålestikkere som med en slags nåleterapi kunne undersøke om et menneske var skyldig eller uskyldig. Tre hundre år senere opptrer psykologer på samme bedragerske måte. (Jfr Bjugn-saken, Thomas Quick mm)