2013
Ingen favoritt
Ingen terningkast
Ingen omtale
Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
Forfatterens språkspalte i Aftenposten er utgangspunktet for denne boken, som inneholder mange eksempler på ukorrekt og uheldig bruk av det norske språket - blant annet i aviser og presse.
Omtale fra forlaget
Etter at den interne språkspalten for Aftenpostens redaksjon ble trykket i avisen, har Per Egil Hegge vært nær ved å gå under i et hav av brev fra lesere om store og små språkfinurligheter. I denne boka har han samlet en del av disse samtidig som stadig nye språkartigheter dukker opp. Her går han på sin umiskjennelige måte løs på den ene rettskrivningsfeilen etter den andre og viser med eleganse og presisjon, og en god dose lun humor, hvordan et ukorrekt språj kan volde store misforståelser. Morsomme eksempler på unøyaktigheter og villfarelser ledsages av en lett korrigerende penn med sans for de små detaljene som gjør språket vårt så innholdsrikt og innfløkt som et levende språk skal være. Nok en nyttig perle av en bok, skrevet av en av våre skarpeste journalistiske penner.
Forlag Kagge
Utgivelsesår 2005
Format Innbundet
ISBN13 9788248905325
EAN 9788248905325
Språk Bokmål
Sider 262
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketVi har nå snakket varmt for sammenskriving - lammelår er langt å foretrekke for lamme lår. Og det heter til og med finansieringsomsorgskonsulenttilleggsreglement, selv om det blir styggelig langt.
Kan man bruke utrykket "manne seg opp" når det gjelder en oppfordring til kvinner om å ta det som en mann ?
Rasediskriminering er neppe mindre utbredt enn kvinnediskriminering, og hvor nærmt beslektet de to fenomenene er, fremgår av en berømt glipp av en amerikansk politiker, som en gang gjorde et overdådig mislykket forsøk på å vinne stemmer ved å love å "gjøre mer for kvinner og andre mindretallsgrupper"
Kan man fortsette å fylle år lenge etter at man er død?. Dette eksistensielle spørsmål stilles av en leser som så følgende i Dagsavisen ved inngangen til det store, store jubileumsåret 2005: "Dikteren H.C. Andersen og ridderen Don Quijote er begge gamle menn. Andersen fyller 200 og Don Quijote fyller 400 dette året ".