House of Leaves er ikke en bok for deg som foretrekker en lettlest bok før sengetid. Det er ikke til å stikke under en stol at boka kan være noe krevende - med over 700 sider krever den muskelkraft, at du holder orden på de ulike historiene som fortelles, samt din evne til å lese baklengs og opp ned. Til gjengjeld vil den utfordre ditt syn på hva en bok er, og hvordan en historie kan fortelles.

Boka er spekket med mystiske formateringer og innviklede fotnoter, som krever at du må jobbe for å få tak i historien. Hva du får ut av historien kommer i stor grad an på hvordan og hvor hardt du jobber med den - den kan leses som en skrekkhistorie, en kjærlighetshistorie, eller som en gåte som må løses (og sikkert en rekke andre måter). Men uavhengig av hvordan du velger å lese den, krever den at du lar deg rive med.

Etter å ha fullført boka brukte jeg mye tid på diskusjonsforumer for å høre andres tolkninger av historien, samt undersøke om det var gåter eller mysterier som hadde gått meg hus forbi. For å få maksimalt ut av denne boka tror jeg den burde leses om igjen, mens man fremdeles har teorier og tanker fra første gjennomlesning friskt i minne. For meg blir dette å kreve for mye, men jeg har skrevet med tankene og teoriene mine om lysten byr seg senere (: