Denne boka var pensum på masterstudiet, så har egentlig lest den før. Det er en stund siden likevel, og var ikke fra perm til perm, så her kommer 3 ting jeg tar med meg på ny gjennomgang av boka:

Boka er god i å hevde kvalitetene med ledelse som profesjon og ikke som teoretisk fag. Likt som lærere, sykepleiere og tømrere må ha ferdigheter og ikke bare kunnskap, må også ledere ha et sett ferdigheter i hvordan møte sine ansatte og omgivelser. Forskjellen på ferdigheter og kunnskap er kan vi si at er forskjellen på å kunne svømme og å kunne teori om svømmetak. Mintzberg hyller erfaringen som (mellom)ledere har, og løfter viktigheten av jobben de gjør som en profesjon. Det stiller jeg meg bak.

Han er også opptatt av nærledelse, og hvor viktig det er å ta del i driften selv. Å være tilstede på kontoret, lede eller være delaktig i prosjekter som foregår, sette av tid til de ansatte. At all deltakelse i de ansattes arbeidsoppgaver er å kontrollere, er en myte, slik jeg leser Mintzberg. Han er også skeptisk til å lede over nett; og her kan det hende boka kunne trengt en oppdatering. Samme prinsippene for nærledelse som han har, mener jeg gjerne kan også brukes på ledelse over nett, og er noe jeg tror mange har savnet nå når vi har gått igjennom et år med corona og hjemmekontor. Leder man på nett er det per definisjon fjernledelse, men om man tenker på fjernledelse som "fjernt fra de ansattes arbeidsoppgaver", så kan man ha en tilnærming med nærledelse også om man ikke sitter i samme kontorbygg. Ledelse på nett krever ekstra mye av dette; tiltak for å skape samhold, systematisk uformelt prat, å gjøre arbeidsoppgaver mer synlige for ledelsen og andre tiltak.

For det tredje er han opptatt av hvor dårlig myter og organisasjonsoppskrifter fungerer. Det er jeg enig i, og har ikke så mye refleksjoner rundt det. Ingen konsulenter har en fasit, uansett hvor mye de koster.

Anbefales for folk i feltet med personalansvar.