Ingen hylle
Ingen lesedato
Ingen favoritt
Ingen omtale
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Det er moro med gamle science fiction-forteljingar. Denne høyrer vel til i toppsjiktet dersom ein skulle stille opp ei liste av klassikarar innan genren. Ikkje fordi boka er så fantastisk god i seg sjølv, i alle fall ikkje etter mi meining, men fordi den har hatt så stor innflytelse på populærkulturen i over hundre år. Boka er filmatisert mange gangar, mange har kanskje sett Spielberg-filmen frå 2005 med Tom Cruise i hovudrolla? For min eigen del var mitt første møte med denne historia då NRK ein gang på 70-talet viste The Night that Panicked America, ein filmatisering av massehysteriet som oppstod under ei radio-dramatisering av boka i 1938, der lyttarane trudde dei høyrde på ei verkeleg nyheitssending.
Sidan det er H.G. Wells som skriv, så er handlinga lagt til England, og ikkje til USA som ein er vant med frå diverste filmatiseringar. Det observerast ein rekke merkelege lysfenomen på Mars, nesten som eksplosjonar. Noko tid seinare krasjar ein stor metallsylinder ned på den engelske landsbygda. Det kjem mange nyfikne til staden, og brått startar sylinderen å åpne seg. Det er nokon inni. Derifrå ekalerer det til eit reint mareritt, det kjem fleire sylindrar, og det blir klart at det dreier seg om ein ytterst fiendtleg invasjon av teknologisk overlegne skapningar.
Det er ei god og spanande bok. Likevel sat eg med kjensla av at sjølv om plottet, og dei nyskapande elementa i det, var veldig bra, så var ikkje boka som heilheit mer enn noko over middels. Men uansett var den god tidtrøyte på diverse køyreturar i sommar, eg høyrde den nemleg som gratis lydbok frå Loyalbooks. Opplesaren var god, noko som sjølvsagt er viktig for ei lydbok.
Med denne har eg no høyrt fire av bøkene til Wells som lydbok. Det blir nok ikkje den siste.
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketAt the time there was a strong feeling in the streets that the authorities were to blame for their incapacity to dispose of the invaders without all this inconvenience.
(Chapter fourteen)
Those who have never seen a living Martian can scarcely imagine the strange horror of its appearance. The peculiar V-shaped mouth with its pointed upper lip, the absence of brow ridges, the absence of a chin beneath the wedgelike lower lip, the incessant quivering of this mouth, the Gorgon groups of tentacles, the tumultuous breathing of the lungs in a strange atmosphere, the evident heaviness and painfulness of movement due to the greater gravitational energy of the earth--above all, the extraordinary intensity of the immense eyes--were at once vital, intense, inhuman, crippled and monstrous.There was something fungoid in the oily brown skin, something in the clumsy deliberation of the tedious movements unspeakably nasty. Even at this first encounter, this first glimpse, I was overcome with disgust and dread.
(Chapter four)