Ingen lesedato
Ingen favoritt
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
It is known as the Discworld. It is a flat planet, supported on the backs of four elephants, who in turn stand on the back of the great turtle A'Tuin as it swims majestically through space. And it is quite possibly the funniest place in all of creation...Death comes to us all.
When he came to Mort, he offered him a job. After being assured that being dead was not compulsory, Mort accepted. However, he soon found that romantic longings did not mix easily with the responsibilities of being Death's apprentice.
Terry Pratchett's hilarious fourth Discworld novel established once and for all that Death really is a laughing matter...
Utgivelsesår 2016
Format Innbundet
ISBN13 9781473200104
EAN 9781473200104
Genre Humor Fantasy
Språk Engelsk
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketIt is said that your life flashes before your eyes just before you die. That is true, it's called Life.
He was tall, red-haired and freckled, with the sort of body that seems to be only marginally under it’s owners control; it appeared to be made out of knees.
Reannuals are plants that grow backwards in time. You sow the seed this year and they grow last year. Mort's family specialized in distilling the wine from reannual grapes. These were very powerful and much sought after by fortune-tellers, since of course they enabled them to see the future. The only snag was that you got the hangover the morning before, and had to drink a lot to get over it.
"It would seem that you have no useful skill or talent whatsoever," he said. "Have you thought of going into teaching?"
Døden går skranglende over de svarte og hvite gulvflisene på benete tær, mumlet under hetten mens han med knokkelfingrene teller langs radene med travle timeglass.
Mort had just stepped backwards again. Through a wall. The leading thief glared at the solid stone that had swallowed Mort, and then threw down his knife. 'Well, - - - - me,' he said. 'A - - - - wizard. I hate - - - - wizards!' 'You shouldn't - - - - them, then,' muttered one of his henchmen, effortlessly pronouncing a row of dashes.
Mort snuste. Det var ett eller annet med luften i byen. Han fikk følelsen av at det var luft som hadde vært med på livet. Hver gang han pustet inn, kunne han ikke unngå å legge merke til at det var tusenvis av andre mennesker rett i nærheten, og at nesten alle hadde armhuler.
Det kan skje ting med folk som ser seg om på et magisk bibliotek, å få ansiktet flerret vekk av tentaklene til uhyrer i Dypets dimensjoner virker som en lett massasje i sammenlikning.
Omtrent på den tiden da Albert var på Den lappete trommen og kranglet med verten om en gulnet barregning som omhyggelig hadde gått i arv fra far til sønn gjennom ett kongemord, tre borgerkriger, enogseksti storbranner, firehundreognitti ran og over femten tusen barslagsmål, for å stadfeste det faktum at Alberto Malich fortsatt skyldte innehaveren tre koppermynter pluss rentene som fort tiden utgjorde innholdet i de fleste større pengeskap på Skiven, noe som nok en gang beviste at en kjøpmann i Ankh med en ubetalt regning har en hukommelse som ville få en elefant til å måpe...
Drøye to hundre av gjestene til Patrisieren vaklet og sparket seg nå faktisk gjennom Slangedansen, en merkverdig folkelig skikk i Morpork som besto i å bli nokså full, holde personen foran seg rundt livet og så vakle og fnise voldsomt i en lang rad som buktet seg gjennom flest mulig rom, fortrinnsvis med ting som kunne knuses, mens folk sparket ut med det ene benet noenlunde etter takten, eller i det minste etter en annen takt.