2013
Ingen favoritt
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
A tale of one girl, two ghosts and the most powerful magic in the world. Liesl lives in a tiny attic bedroom, locked away by her cruel stepmother. Her only friends are the shadows and the mice - until one night a ghost appears from the darkness. It is Po, who comes from the Other Side. Both Liesl and Po are lonely, but together they are less alone. That same night, an alchemist's apprentice, Will, bungles an important delivery. He accidentally switches a box containing the most powerful magic in the world with one containing something decidedly less remarkable. Will's mistake has tremendous consequences for Liesl and Po, and it draws the three of them together on an extraordinary journey.
Utgivelsesår 2011
Format Heftet
ISBN13 9781444723083
EAN 9781444723083
Genre Fantastisk litteratur
Språk Engelsk
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Liesl & Po er den første boka jeg leser av Lauren Oliver. Jeg har lenge hatt lyst til å lese hennes Delirium-serie, men endte opp med å lese Liesl & Po først. Boka er egentlig beregnet på litt yngre lesere, men jeg forelsket meg i den. En søt, liten historie om vennskap, mot og det overnaturlige. Liesl & Po er en av de søteste bøkene jeg har lest på lenge.
Historien er litt eventyraktig, med typisk gode og slemme karakterer. Liesls stemor er den onde stemoren, og Alkymisten er Wills slemme læremester. Begge må stå opp mot dem som skremmer dem, og Liesl og Will må vise at de ikke kan herses med. Det er en veldig søt historie, som er rørende og morsom.
Språket er fantastisk. Det er poetisk, og flyter veldig lett. Beskrivelsene er levende, og alt er lett å se for seg. Beskrivelsene er med på å skape en magisk stemning, og de er veldig vakre. Andre ganger er språket morsomt, og jeg satt og lo for meg selv. Jeg kunne fint ha funnet mange sitater fra Liesl & Po. Den er så godt skrevet.
" 'I'm s-sorry, ma'am. Rules is the rules. And nobody - not even Lady Prematures -' 'Lady Premier. Premier.' "
Boka er full av søte, små tegninger. De er så utrolig nydelige. Alle sammen er tegnet av Kei Acedera. Hun er kjent for å ha designet karakterene i Tim Brutons Alice in Wonderland. I tillegg har hun illustrert flere barnebøker. Tegningene hun har tegnet til Liesl & Po var med på å skape den magiske stemningen, og jeg synes de gjorde boka mye bedre.
Po er veldig skjønn. Spøkelset er ikke en han eller en hun. Po er en den. Det tok litt tid før jeg vendte meg til at det stod "it" og ikke "he" eller "she". Selv om Po ble beskrevet som en den, greide jeg ikke å la være å tenke på den som en han. Jeg vet ikke helt hvorfor, men jeg fikk en følelse av at Po var en gutt mens han levde...
I etterordet forteller forfatteren, Lauren Oliver, hvor mye denne boka betyr for henne. Jeg synes det er veldig bra at hun tørr si ifra om hvor mye boka betyr for henne, og at det er hennes mest personlige bok. Jeg liker det! Du får en følelese av at du blir kjent med forfatteren når du leser en bok du vet betyr mye for ham eller henne. En slik følelese fikk jeg da jeg leste Liesl & Po.
Jeg likte Liesl & Po veldig godt. Jeg tror historien også vil glede yngre lesere, mens språket vil glede eldre lesere. Derfor er dette en bok som er fin å lese høyt for barn. Jeg vet dessverre ikke om boka er oversatt til norsk, men jeg synes den burde oversettes. Jeg anbefaler boka!
Innlegget ble opprinnelig publisert på bloggen min.
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketThat was lite: You were born, you were a child, then you grew and you died.
Dead, alive, or in-between, I am going home.
"I'm s-sorry, ma'am. Rules is the rules. And nobody - not even Lady Prematures -"
"Lady Premiere. Premiere."
The alchemist, watching her, had the impression of a very squat boulder tumbling toward him, and he shuddered.
"To what," Augusta said, making her voice so sickeningly sweet it caused the caochman behind her to choke a little, "do we owe this enormus honor, Your Grace?"