Barn er til for foreldrenes skyld. Hvorfor skaffer man seg ellers barn? Det er ikke av godhet for ungene.

Han satte den venstre håndflaten over munningen som en sordin og blåste igjen - en ujevn fjertelyd. Sånn måtte det ha hørtes ut da Gud skapte Adam av en leirklump.

<<Dette blir for sykt. For sykt.>> Lena begynte å messe mens hun gikk i ring. Hvert annet sekund kikket hun opp på Tuck og flaggermusen. Hun stanset. <<Det har på seg solbriller.>> <<Jepp, og det er søren meg ikke lett å finne Ray Ban-briller i størrelse flygende hund medium.>>

Myggen danset. Store, grasiøse mygg, som fine, fine tråder heftet sammen i en sirlig knutekropp sto over bordduken i dans, sto over onkel Kristens nakne underarm med blod.

• Hvis en virkelig vil drepe noen, kan det ikke forhindres, sa Hong Qui. - Ikke engang en president kan beskyttes.

Det som har hendt, er altfor stort, for gåtefullt.

I de tradisjonelle draktene sine så de ut som nonner, men hørtes ut som ekstremt jålete fjortiser. Somalifjortiser, tenkte Satish. Nonnefjortiser.

Dere tar feil. Jeg akter ikke å drepe dere. Beklager.

Den nye Sanil var en stor klump. En kulefisk. Han var en vannmelon, om armene og bena og hodet stakk ut av. Han var en blekksprut, som hadde magen som hodet. Hodet hans var en del av magen, og det stakk ikke ut pinnearmer og pinneben av den.

Det er stort å bli foreldre. Like stort for mor som for far

Han ville innbille seg at han var mer enn en siklende idiot, som ikke hadde sett andre avkledte nakne overkropper enn sin egen Mamas da han skulle suge på brystvortene, de melkedryppende automatene, som forekom parvis på en menneskemor.

Ta barnet deres på fanget! Kos med det! Da vil det ikke trenge piller.

Et barn lærer ikke å smile hvis det ikke blir smilt til.

Jenni Siren skrøt av at hun og Jade hadde spist pistasjeis, som var fettfri, men sexy. Hvordan smaker en sexy iskrem, tenkte Satish.

Cranes etternavn var langt fra upassende på ham. Han var høy og umåtelig mager, med smale skuldre, lange armer og bein, hender som dinglet en kilometer utenfor ermene, føtter som kunne vært brukt som spader, og en kropp som var særdeles løst sammensatt. Hodet hans var lite og flatt på toppen, med digre ører, store, grønne, glassaktige øyne og en lang, utstikkende nese, slik at det så ut som en værhane som var blitt festet på den lange, tynne halsen hans for å vise hvilken kant det blåste fra. Når man så ham lange ut langs en åskam på en vindfull dag, med klær som flagret rundt ham, kunne man ha tatt ham for å være hungernødens onde ånd som senket seg over jorden, eller for et fugleskremsel som hadde stukket av fra en maisåker.