Richard Dawkins, en av vår tids mest kjente biologer og ateister har i denne boka slått seg sammen med den fantastiske illustratøren Dave McKean, for å fortelle at vi slett ikke trenger å ty til overnaturlige og religiøse beskrivelser for å forstå verden rundt oss. Virkelighetens magi er mye bedre.

Over 12 kapitler kan vi lese om følgende temaer: Hva er virkelighet, og hva er magi? Hvem var den første personen? Hvorfor er det så mange forskjellige dyr? Hva er ting laget av? Hvorfor har vi natt og dag, sommer og vinter? Hva er sola? Hva er en regnbue? Når og hvordan startet alt? Er vi alene? Hva er et jordskjelv? Hvorfor skjer kjipe ting? Og til slutt: Hva er et mirakel?

Innledningsvis deler Dawkins opp “magi” i tre: Overnaturlig magi (som når feen i Askepott tryller om et gresskar til en vogn), scene-magi (som når illusjonister later som at de forvandler et tørkle til en due) og til slutt virkelighetens magi (som er den følelsen av ærefrykt man kan få når man kikker opp på stjernehimmelen, ser en vakker solnedgang eller hører på fuglekvitter). Alle tre formene for magi får plass, men det er virkelighetens magi som får den avgjørende plassen.

Hvert kapittel innledes med myter fra hele verden. I kapittelet om døgn og årstider er det for eksempel aboriginene i Australia og indianerne på det nord-amerikanske kontinentet hvis myter vi får høre om. I kapitlet om hvordan alt startet, får vi skapelsesmyter fra Kongo, Kina, India, Zulu-ene, Nigeria og Salish-ene (en indianerstamme i Canada). Vikingene blir nevnt i kapitlet om regnbuen, og myten om Adam og Eva får være med i kapitlet om hvem de første menneskene var. Men så avsluttes hvert kapittel med hva som egentlig er tilfellet. Hva sola, regnbuen, årstidene, jordskjelv osv egentlig er.

Ved hjelp av McKeans fantastiske illustrasjoner, tas leseren med gjennom alle spørsmålene på en pedagogisk måte. Boka markedsføres vel først og fremst mot ungdom, men for å være helt ærlig passer denne til alle. Dette er en sånn type faktabok som du kan lese for minstemann før han sovner, deretter låne bort til storesøster som kan lese selv – også kan du og svigerfar få nytte av den etterpå. Dawkins skriver som vanlig på en måte som gjør at du og jeg skjønner hva som foregår til tross for at vi ikke er biologer eller fysikere. Det finnes ikke noe pretensiøst eller overlegent med måten Dawkins skriver på.

Om jeg skal forsøke å trekke frem Dawkins hensikt med både denne og de fleste andre bøkene hans, så er det å oppmuntre til kritisk tenkning. Han er en sterk motstander av å gjøre ting “fordi vi alltid har gjort det”, og av å la være å stille spørsmål. Han er, som vi vet, en åpenhjertet ateist, og det skinner igjennom i denne boka også. Han setter alle religioner på samme nivå, som han konsekvent kaller myter og overtro, enten han snakker om norrøn og egyptisk mytologi eller kristendom. Og målet? Å få deg til å være kritisk – å få deg til å ville finne sannheten. For i bunn og grunn er virkelighetens magi langt, langt mer fantastisk enn overtro og scene-magi. Dawkins overbeviser, som vanlig!

Denne omtalen ble opprinnelig publisert på bloggen min.