Det var egentlig litt tilfeldig at jeg endte opp med å lese I'll Give You the Sun. Jeg lånte den på biblioteket en dag, siden jeg har hørt så mange gode ting om denne boka. Selvfølgelig måtte jeg låne den! Samtidig har jeg senere lånt A Game of Thrones, og jeg må prøve å få lest begge bøkene før jeg må levere dem tilbake. Så derfor bestemte jeg meg for å lese I'll Give You the Sun så fort som mulig, og jeg er utrolig glad for det.

Først må jeg nevne at jeg liker veldig godt å lese Contemporary-bøker. Spesielt mellom andre bøker. F. eks. hvis jeg har lest ganske mye fantasy i en periode, liker jeg å lese en Contemporary, fordi de er så enkle og morsomme å lese. Jeg føler at jeg liker hver eneste bok jeg har lest innenfor den sjangeren, og det er veldig gøy å lese slike bøker en gang i blant. Og I'll Give You the Sun er ikke noe unntak.

Denne boka er såpass god at jeg ikke vet hvor jeg skal begynne engang. Men jeg skal prøve.
Jeg elsker alle karakterene! De virker så ekte og levende. Alle har sine egne personligheter som gjør hver enkeltperson unik, og det er så utrolig bra. Jeg kjenner meg igjen i karakterene, og alle virkert interessante. Jeg elsket det med boka! Dessuten passer dialogene veldig bra, og jeg synes de er utrolig godt skrevet.
I tillegg liker jeg veldig godt hvordan alt hang sammen. Det var på en måte et mysteriet i boka, og sakte men sikkert finner man ut av hva som har skjedd. Det gikk utrolig fort å lese boka, fordi jeg ville vite hva som kom til å skje videre. Og på slutten av boka passet alt så godt sammen, og det er så sinnssykt kult hvordan Jandy Nelson klarte det. Godt jobba!

Samtidig forteller boka om veldig viktige temaer; det at man må kunne være seg selv, og bli akseptert for den man er. Ikke skjul hvem du er bak en løgn. Dessuten har jeg et sitat som jeg vil vise dere. Jeg liker den utrolig godt, fordi den forteller at, ved å være den du er så kan du forandre verden.

"Remake the world."

Jeg synes det var litt vanskelig å komme inn i boka på begynnelse, men det er bare fordi jeg synes at skrivemåten var litt forvirrende på starten, og det var noen ting som forvirret meg. F.eks. det med blått spy og slike saker. Men jeg kom raskt inn i det, så det var ikke et stort problem, fordi ellers er dette en kjempegod bok! Definitivt en av de beste bøkene jeg har lest i år! Jeg elsker virkelig denne boka, hvis ikke du har fått det med deg enda!

Nå som jeg har lest boka, har jeg egentlig litt lyst å eie en kopi av den. Jeg lånte jo denne på biblioteket, men jeg likte den så godt at jeg har lyst å ha den i hyllen min. Såpass god var den! I tillegg har Jandy Nelson skrevet en annen bok som heter The Sky Is Everywhere. Jeg håper jeg får sjansen lest den boka også.

For å oppsummere, er I'll Give You the Sun en utrolig god bok! Den er på rundt 400 sider, men den er en veldig lettlest bok. Hvis det ikke hadde vært for mattetentamen og slike ting, så hadde jeg lest ferdig boka mye raskere. Anbefales på det sterkeste! Fantastisk bok.
Opprinnelig publisert på bloggen min!

Hvor skal jeg starte? Wow! Jeg har ikke ord for hvor fantastisk I'll Give You the Sun er. Den tok pusten fra meg, og jeg tror muligens jeg har opplevd min første "book hangover", som de kaller det. Det vil si at selv om jeg er ferdig med boka, er tankene mine fortsatt i den, og jeg har ikke lyst til å lese noe annet enn I'll Give You the Sun om igjen og om igjen. Jeg kommer ikke til å gjøre det, da. Har altfor mange bøker som står og venter på meg...

I'll Give You the Sun er oversatt til norsk. På norsk heter boka Jeg gir deg sola.

Etter at jeg var ferdig med A Dance with Dragons følte jeg at jeg trengte å lese en comtemporarybok. De er ofte lettleste og perfekte å lese etter litt tung fantasy. Jeg tenkte at jeg skulle gi I'll Give You the Sun en sjanse, og det er jeg så glad for at jeg gjorde. Den er så fantastisk på så mange måter. Så vakkert skrevet, så trist og så morsom på en gang.

Jeg elsket å lese om Jude og Noah. De forteller hver sin del av historien, Noah fra da de var 13-14 år og Jude når de er 16. Sammen nøster de opp i hvorfor de ikke prater sammen lenger. De er veldig forskjellige samtidig som de er like. De er jo tvillinger. Det jeg likte så utrolig godt med dem var at de var annerledes. De skilte seg ut fra de fleste andre hovedpersonene i liknende bøker, og jeg tror at det var noe av grunnen til at jeg elsket I'll Give You the Sun så mye som jeg gjorde. Jude og Noah minnet meg om karakterene til Rainbow Rowell, som også har en spesiell plass i hjertet mitt.

I'll Give You the Sun handler om det å være lidenskapelig om noe. For Noah er det kunst. Uansett hva han gjør, planlegger han bilder han skal tegne, og utfra slik de blir beskrevet, er han utrolig flink. For Jude det også kunst, men for henne betyr kunsten noe helt annet enn for Noah. I tillegg har en gammel bok om overtro etter bestemoren hun stadig vekk siterer; hun lever livet sitt etter denne gamle boka. Det var utrolig å lese om dette fordi det er veldig sjeldent i ungdomsbøker, og jeg elsket måten de to tvillingene tenkte på. Noah tenkte i farger og Jude så på verden slik den var i bestemorens gamle bok.

I tillegg elsket jeg bikarakterene. Oscar, Brian, Guillermo og Jude og Noahs foreldre. De er alle fantastiske karakterer med gode og dårlige sider. Aller best likte jeg Oscar og Brian som var fantastiske, og delene hvor de var med, var noen av de beste i hele boka. De var annerledes. Brian som elsket verdensrommet og Oscar med appelsinene. Det gir nok ikke mening for dere som ikke har lest boka...

I'll Give You the Sun er rett og slett perfekt. Det eneste jeg skulle ønske var at vi fikk vite hva Noah sa til Brian mot slutten av boka. Det må ha vært veldig viktig for dem begge, og jeg skulle gjerne visst hva som skjedde. Ellers var boka perfekt! Alle burde lese I'll Give You the Sun. Jeg har i hvert fall tenkt til å lese Jandy Nelsons andre bok, The Sky is Everywhere.

Innlegget ble opprinnelig publisert på bloggen min.

Tvillingene Jude og Noah er ikke på talefot lenger. Faktisk er ingenting som det pleide.
I annethvert kapittel følger vi kunstneriske Noah gjennom fortiden, og overtroiske Jude gjennom nåtiden. Mens de to tenåringene forsøker å finne sin plass i livet, både som tvillingpar og som selvstendige individer, nøster vi oss frem til hva som egentlig skjedde mellom dem og med familien deres.

Dette er en ungdomsbok med et levende språk, og ikke minst et høyst levende persongalleri. Aller mest handler den om kjærligheten i alle dens uforutsigbare former.

Bøker jeg leste i 2016