Ingen lesetilstand
Ingen hylle
Ingen lesedato
Ingen favoritt
Ingen terningkast
Ingen omtale
Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
Horatius (65 f.kr. - 8 f.kr.) skrev sine epoder relativt tidlig i sin karriere. Epodeboken består av 17 dikt med varierende lengder. Enkelte dikt behandler aktuelle politiske temaer i datidens Roma, andre igjen går til saftige angrep på så vel reelle som fiktive fiender. I epodene priser Horats vennskap og kjærlighet med like bitende presisjon som han går til angrep på forskjellige hatobjekter. Som ramme og bakgrunn for epodene lurer datidens store hendelser: Krigen ved Actium.
Omtale fra forlaget
Harselas og livsglede i 2000 år gammel poesi. Horats for første gang på norsk, i gjendiktning av Johann Grip. Quintus Horatius Flaccus (65 f. Kr - 8 f. Kr) skrev sine såkalte epoder tidlig i sin karriere. Disse epodene er 17 relativt korte dikt med et hovedsakelig jambisk versemål. Enkelte av dem har politiske temaer, noen harselerer over personlige fiender, mens andre igjen er rene kjærlighetsdikt eller erotiske dikt. Horats forteller også med en fin ironi om små selvopplevde episoder. Gjennom hele Horats' produksjon, og ikke minst her, merkes en epikureisk påvirkning i den avslappede holdningen til livets gleder - til vin, mat og erotikk. Men alt skal nytes med måte, i følge Horats, for livet er kort og skrøpelig. Gjennom Johann Grips gjendiktning kommer Horats epoder for første gang på norsk.
Forlag Tiden
Utgivelsesår 2002
Format Innbundet
ISBN13 9788210047190
EAN 9788210047190
Omtalt tid Antikken
Omtalt sted Romerriket
Språk Bokmål
Sider 86
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Jeg forventet etter litteraturvitenskapen å finne en tørr og moralsk Horats, en dikter som satt på fanget til Augustus, men jeg fikk høre av en venn at det var mer til mannen enn hans kanoniske Ars poetica. Med litt ledig tid (eller otium som romerne kalte det) på biblioteket, ruslet jeg rundt og ramlet over denne samlingen, nemlig Horats epoder. Hva en epode er, har jeg ennå ikke helt skjønt. Men dette var iallfall noe ganske annet enn den Horats som tilhører fordommen. Her var det sevje og språk som nærmer seg Catull i kraft og humor, om enn ikke helt i personlighet og sjarm. En liten sak på snaue 40 sider som utvider bannordvokabularet ganske mye og gir oss en kritisk og rasende Horats svært forskjellig fra den 'opphøyde roen' vi mener å finne hos ham senere.
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verket