Les og nyt :)

Boken utspiller seg i en liten svensk landsby, kanskje noe sted i Värmland?
Her får vi møte tre ulike personer, hvers liv blir sakte flettes sammen gjennom fortellingens gang.

1.Simona som er alene tenårsmor til en gutt som snart skal begynne bygge et eget liv. Hun er eier av bygdens sag og selger træ produkter til tømrere og andre som skal pusse opp hus. Hun er en dame med manne stil og klær seg for yrket hun har. En typisk bygde dame som smelter inn bland mennene og har ordning på livet.
Men egentlige når vi skraper på yten har hun et kvinnehjerte og skriver lister over livet sitt.

1. Gertrud. En dame som liker ensomheten. Derfor har hun kjøpt ut sine slektninger fra sommerhuset. Der bor hun alene og leser bøker. Hun er en gammel pensjonert bibliotekar. Svært glad i bøker. Hun har en sjelevenn, det store kastanjetreet på gården. Den har hun gitt navnet etter livs vennen til Gertrud Stein, Alice. Hun snakker hver dag med Alice og klemmer henne. Træet betyr alt for henne. En dag er Alice vekke og der er bare en stor grop igjen etter henne. Kan et træ bare forsvinner?

2. Er JP eller Jean Paul som han heter. Han kommer og skal lei den lille sjøstuen nede ved sjøen og det gamle slottet de har i bygden. Han har hele sitt liv bodd i et antikvariat, som hans far eiet. Sammen med 32 000 bøker og en katt bodde han der. Hans far døde for en stund siden og JP tar med seg katten og uheldigvis må han ta med de 32000 bøkene også, for at starte et nytt liv her i Bãvan. JP er døpt etter den kjente franske forfatteren Jean Paul Satre og vet alt om Gertrud og Alice, altså originalene som levde på 1800-tallet. De levde sammen med Picasso og de var lesbiske og levde i Paris/franskrike. De levde sine liv sammen med kunsten og maten.
   Boken får meg som bok elsker å bare smelte rakt inn.
   Her er også mange fine sitater som for meg som svensk blir humoristisk og kjente beskrivninger av ting.
   for eksempel Når Gertrud snakker om menn: "Hun hadde så vidt begynt med dem, men man vet når det er over. Det er som når man har spiste surstrømmming tre ganger, og man framdeles ikke har vent seg til det; det bare stinker og man skjønner ikke alt oppstyret"
   Denne boken får meg å tenke dels på Jan Mårtenssons antikvariathandler Home i gamle stan med katt eller bokhandelen i Halden som jeg nylig lest om. Man får av å lese denne boken en sådan gjenkjennelig følelse over seg, presis som boken "mormor hilse og sier unnskylde". Boken er liksom så jordnære og gjenkjennelig.

Dette var en koselig feelgood bok med mange rare karakterer. Fine karakterer og en rar og fin story. Det er likhetstrekk til Bacmanns «en mann ved navn Ove», men den er ikke like god som «Ove».

bøker å lese i 2025 - De beste bøkene å glede seg til.