Er skjermen den nye kokainen?

Adam Alter trekker en linje fra sent 1800-tall. Den gang skrev Freud sitt Über Coca om den «magiske substansen» kokain. Pemberton fant opp forløperen til dagens Coca Cola, French Wine Coca, angivelig for å døyve sin avhengighet for morfin. Man eksperimenterte med slike stoffer og hadde en opplevelse av de gode effektene, uten at man kanskje fullt ut forstod langtidseffektene. Linjen trekkes helt frem til i dag, hvor vi etter Alters syn gjør liknende eksperimentering med smarttelefonene, med sine avhengighetsskapende spill og apper.

Irresistible. Uimotståelig. Alters argument er teknologien bak avhengighetsskapende skjermer er laget nettopp for å skape avhengighet hos brukerne. Smarttelefonen, de såkalte sosiale mediene - Facebook, Snapchat, Instagram – og spill, som FarmVille, Angry Birds, World of WarCraft. Alt er laget for at brukerne skal bruke mest mulig tid på dem. Samtidig er det en kjent sak at man i Silicon Valley, der det meste av slikt kommer fra, holder barna langt unna skjermer.

Vi følger et par personer som har blitt så avhengige av spill at de har måtte bli lagt inn på «avrusning». Det var han som har dyktig akademisk og sportslig, men kastet alt vekk på å flytte mentalt inn i World of WarCraft.

Boka nevner ikke TV-en. TV-ens lineære natur gjør den kanskje mindre avhengighetsskapende. TV er et oppsatt program, fastsatt av noen andre, servert i bestemte bolker. Dette er helt annerledes enn mulighetene som ligger i smarttelefonen, som er påkoblet nettet til enhver tid og hvor et uendelig antall fristelser bare er et par tæpp unna.

Forfatteren har et poeng. Det er nok trygt å hevde at de fleste har telefonen i lommen eller i nærheten til enhver tid. Veldig mange sover med den innenfor rekkevidde. Det første vi gjør når vi står opp, og det siste vi gjør før vi legger oss, er å sjekke telefonen. Egentlig sjekker vi ikke telefonen. Vi ser etter varsler. Har det skjedd noe nytt, siden sist? Altså, har det skjedd noe nytt de siste 6 minuttene? Avhengig av hvilke undersøkelser man velger å lene seg på, eller egen erfaring, sjekkes de fleste telefoner mange titalls ganger hver dag. Hvorfor?

Samtidig er det ikke bare å legge vekk telefonen. Man er avhengig av den til alt. For en tid tilbake sviktet min telefon. Da så jeg hvor avhengig jeg er av telefonen for å gjøre helt dagligdagse ting. Betale regninger. Parkering.

Irresistible forteller historien om avhengighetsskapende oppførsel (behavioral addiction) og hva det er med Facebook, iPhone og alt det der som gjør så mange så avhengig av dem. Hvilke triks som brukes for å manipulere oppmerksomheten vår. Det gjør den knallgodt, på et ganske lettlest engelsk.

Det finnes også håp, sier Alter. Det er noe man kan gjøre for å begrense egen skjermtid. Det handler om hva man omgir seg med. Jeg har funnet frem armbåndsuret igjen og sluttet å sove med mobilen på soverommet. Jeg ville jo uansett bare sjekke klokken, men ble ofte distrahert inn i noe annet av varsler. Det er lett å gjøre nå, men jeg er spent på hva jeg gjør når ferietiden er over og jeg må sette på vekkerklokke igjen.