Well, here we are, Mr. Pilgrim, trapped in the amber of this moment. There is no why.

Kvinnenes siste hemmelighet er at på bunnen er de menn, de også. De er bare kledd ut som kvinner, men kommer du dypt nok ned i dem, så har de like meget vilje som vi har, og viljen er en mann.

Det har en underlig virkning på ord å bli satt i anførselstegn: Begynnelse er et helt annet ord enn "begynnelse". Man kleber noe uutsigelig tvetydig, dobbeltbunnet og pukkelrygget ved et ord, når man setter det i anførselstegn. Man kan gjøre det med fullstendig intetanende, helt uskyldige ord (...)

Når jeg skriver "begynnelsen", da har jeg sagt hva jeg mener om dette ordet. Mennesker for hvem intet er hellig, vil være tilbøyelige til å sette omtrent hva som helst i anførselstegn, ganske enkelt for å mistenkeliggjøre hele kosmos. Det vil ikke jeg. Det er bare bestemte ord jeg mistror. F.eks. "begynnelse".

Det kan synes underlig, nærmest paradoksalt, at et menneske som plutselig finner ut at det vet for mye, vet så og si alt, bestemmer seg for å spise seg selv opp. Det ligger noe depressivt, nærmest sinnssykt i en slik beslutning, vil skeptikere kunne hevde.

Hvis hjernen vår var så enkel at vi kunne forstå den, ville vi vært så dumme at vi ikke forstod den likevel.