Ny, flott bok om Oslo fra Peter Butenschøn. Her er det mye interessant lesning, både for Oslo-kjennere og de som bare er på besøk av og til. I boka har forfatteren valgt ut 19 steder som han skriver om på sitt sedvanlige grundige og innsiktsfulle vis. Vi tas med til Gamlebyen, Akershus, Kvadraturen, Karl Johans gate, Regjeringskvartalet, Torgbyen, Akerselva, Grünerløkka, Frogner, St.Hanshaugen, Holmenkollen, Ullevål Hageby, Kampen, Lambertseter, Vaterland, Romsås, Aker Brygge, Grønland og Bjørvika. Bildene er tatt av fotografen Sigurd Fandango, som også har valgt ut en del eldre fotografier for å vise hvordan det så ut før i tiden. Jeg hadde stor glede av å lese denne boka, og anbefaler den så å si uten forbehold. Skal jeg pirke på noe, så er det valg av fontstørrelse. Font 11 som hovedskriftstørrelse synes jeg blir i minste laget gjennom bokas 385 sider.

En høyst leseverdig bok ligger bak den nokså kjedelige undertittelen Steder i byen. Kapitteloverskriftene får en tro at dette er nok en bok om Oslos bydeler, men det er bare delvis tilfelle. Kapitlet «St. Hanshaugen» handler om parken og utbygging av parker i Oslo, ikke om bydelen av samme navn. Men for all del, Butenschøn gir oss historikken, bygningene, menneskene og anekdotene på en underholdende måte, men ikke ulikt andre Oslo-bøker. Men har har i tillegg et annet, viktigere ærend, nemlig å fortelle leseren om byutviklingen. Om hvordan planleggere, politikere, arkitekter og entreprenører, ja til og med beboerforeninger, har lansert idealer om byens utbygging gjennom tidene og hvordan de er blitt gjennomført. Hvilke visjoner lå bak Ullevål hageby og hvilke ideer kjemper nå om hegemoniet i Bjørvika, hvor byutvikling konkurrerer med eiendomsutvikling? Slik sett sparker han både til høyre og venstre i Oslo-politikken. Det er kanskje ikke så rart i en by som har redusert byplansjefen til en anonym etatsdirektør.

Artig nok bygger Butenschøn ikke bare på faglitteraturen som kilder. Han siterer også nyere skjønnlitteratur som tar for seg oppvekstmiljøet på forskjellige kanter av byen etter 1945, enten det er Frogner (Beatles) eller Lambertseter (Skyskraperengler). Fotografiene utgjør et avgjort pluss, men bildetekstene er tildels helt fraværende.