Julie Stenseth
Innerste rommet
av Finn Carling
Innerste rommet
av Finn Carling (forfatter).
Gyldendal 1990 Innbundet
Kjøp boken hos
Julie Stenseths eksemplar av Innerste rommet
Lesetilstand
Ingen lesetilstand
Hylle
Ingen hylle
Lesedato
Ingen lesedato
Favoritt
Ingen favoritt
Terningkast
Ingen terningkast
Min omtale
Ingen omtale
Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
Nære venners død og egen aldring er utgangspunktet for fine og vare dikt, om menneskelig nærhet, om minner og om å møte seg selv igjen i stadig ny erkjennelse av hva fortiden har betydd. Erfaring og livsvisdom preger disse tilsynelatende enkle diktene.
Omtale fra forlaget
Nære venners død og egen aldring er utgangspunktet for fine og vare dikt, om menneskelig nærhet, om minner og om å møte seg selv igjen i stadig ny erkjennelse av hva fortiden har betydd. Erfaring og livsvisdom preger disse tilsynelatende enkle diktene.
Bokdetaljer
Forlag Gyldendal
Utgivelsesår 1990
Format Innbundet
ISBN13 9788205186347
EAN 9788205186347
Språk Bokmål
Sider 40
Utgave 1
Finn boka på biblioteket
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Bokelskeres terningkastfordeling
0 0 1 0 0 0Diskusjoner om boka
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketSitater fra dette verket
Demeter siterer Innerste rommet av Finn Carling (side 28)
23:28, 14. august 2014 3 har det som favoritt.
Aforisme
Den dypeste smerten
i dine smerter er
at de ikke engang fattes
av den som står deg nær.
Demeter siterer Innerste rommet av Finn Carling (side 17)
23:27, 14. august 2014 Ingen har det som favoritt.
Som i drømme
Var det virkelig hånden min,
tørr og ru med hovne ledd
mellom knoklene og spente sener,
som i sin tid rørte ved og fikk
mennesker til å stråle?
Kan det ha vært ansiktet mitt,
som jeg nå ser her i speilet,
herjet med gråblek hud,
hun i sin tid kjærtegnet og sa
hun alltid ville elske?
Kan det ha vært kroppen min,
krumbøyd, stiv og preget av
engstelse for hvert et skritt,
som i sin tid sprang og lekte
mellom bølger på en strand?
Det må ha vært det, for ennå kan jeg
svakt erindre som i drømme
at jeg fikk mennesker til å stråle,
mottok kjærtegn og sprang lekende
mellom bølgene på stranden.
Legg inn et nytt sitat Se alle sitater fra verket
Andre utgaver
-
1.
