Ingen hylle
Ingen lesedato
Ingen favoritt
Ingen terningkast
Ingen omtale
Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
En morgen blir forfatteren rørt til tårer av kirkeklokkenes slag på Rosenlundsbroen i Gøteborg. Opplevelsen blir starten på en oppdagelsesreise i kirkeklokkens historie i Norden og Europa. Han møter personer med interesse for malmklang og kirkehistorie, og som hjelper ham med å forstå hva som rørte ham den morgenen.
Omtale fra forlaget
Hva gjør en tro så slitesterk at den tåler vær og vind, storm og solskinn? Det er høst, en tidlig søndagsmorgen, og Tomas Sjödin står på Rosenlundsbroen i Göteborg. Noen klokkeslag fra Hagakirkens klokketårn rører ved noe dypt inne i ham, noe han ikke klarer å gripe eller sette ord på. Opplevelsen på Rosenlundsbroen blir startskuddet på en spennende og morsom oppdagelsesreise i kirkeklokkens historie i Norden og Europa. På sin vei møter forfatteren en rekke personligheter med en spesiell interesse for malmklang og kirkehistorie,men som samtidig hjelper ham til å forstå hva det var som rørte hans hjerte den morgenen. Tomas Sjödin er svenskforfatter, pastor, kronikør og foredragsholder. Et brustent halleluja er hans femte bok på norsk.
Forlag Luther
Utgivelsesår 2012
Format Innbundet
ISBN13 9788253146683
EAN 9788253146683
Genre Personlige beretninger
Omtalt person Tomas Sjödin
Språk Bokmål
Sider 191
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verket"Om du vil gjøre et menneske lykkelig, gi det da ingen rikdommer, ta heller fra det noen ønsker", skrev Evripides, som levde 400 år før Kristus.
Livets sannhet finnes iblant i brytningen mellom flere sannheter.
Men det er akkurat denne overfloden av tomhet som er forutsetningen for klokkenes sang, for tomhet er ikke bare en brist, tomhet er også rom og resonans.
Naturen bærer så mye i seg, det er som om den vet noe om sorger og tap. Men jeg har en følelse av at den vet mer enn dette: at de trøstende trærne, den mørke jorda, åkeren og blomstene også kan fortelle oss at livet går videre.
Like mye som å hvile fra noe, innebærer den at man hviler i noe.