Den subjektive smertes poesi er bare ren og gripende sålenge den er en indre dialog eller i høyden en dialog mellom sjelen og Gud.

Man må ikke tro på annet enn ham selv og søke det sanne billede av kristendommens grunnlegger bak alle de prismatiske brytninger hvorigjennom hans lys når oss. Som en himmelsk lysende stråle falt Kristi ord inn over menneskenes verden og brøtes der i alle regnbuens farver og splittedes i utallige retninger. Krisdendommens historiske oppgave består heri: fra århundre til århundre å avkle seg et nytt skall, gjennomgå en ny metamorfose, bestandig spiritualisere vår oppfatning av Kristus, vår oppfatning av frelsen.

De dype og personlige sorger må være tause, ti så snart de blir gjenstand for kunstnerisk skapen blir de helbredet.

Poesien er befrielse fordi den er frihet.