Den mest typiske stalinist .. i tyveårene, var Lasar Kaganovitsj.
Fra .. partikongressen 1924 overtok han Stalins viktigste oppdrag.
Fra 1930 til 1935 var han førstesekretær i partiet i Moskva ..

Kaganovitsj var en førsteklasses administrator, men gikk ikke
særlig dypt i sin vurdering av problemene.
Et klart hode og en sterk vilje var kombinert med en total
mangel på hemninger.
Dersom vi bruker ordet nådeløs som generell beskrivelse på
Kirov, må dette gjelde helt bokstavelig for Kaganovitsj.
Hos ham fantes det ikke medlidenhet eller nåde i det hele tatt.

Under utrenskningene inntok han den ekstreme holdning at
partiets interesse rettferdiggjorde alt. Mens han stirret intenst
på en industrimann "med de stålblå øynene sine" fortalte han at
når partiet skulle renses, måtte det av og til bli gjort feil:
"Når skogen hogges ned, forsvinner flisa."
Han la til at en bolsjevik måtte være forberedt på å ofre seg
selv for partiet: "Ja, beredt til å ofre ikke bare sitt liv,
men også sin selvrespekt."

De taler Kaganovitsj holdt offentlig, er også fulle av appeller
om ubarmhjertighet og selvoppofrelse.
Men da han selv ble fjernet under noe lettere omstendigheter i
1957, telefonerte han sin beseirer og bad tynt om ikke å bli
skutt. Det skulle ikke være vanskelig å kunne konkludere med at
vi her hadde for oss en bølle og en feiging.

Vi skal også legge merke til hvordan de fremtidige medlemmer av
politbyrået klatret oppover
( . . )

( fulltekst bokmerke >