I denne boken prøver Aksel Valen-Sendstad å ta for seg det religiøse mennesket og hva som kjennetegner det og hva som kjennetegner en sann troende. Selv om Valen-Sendestad til en viss grad klarer å farge bildet av det religiøse mennesket så merkes det at han preges av et sterkt konservativt luthersk bakteppe. Han gir inntrykk av at dersom en preken ikke preker forsoningen og syndenes forlatelse så er det et tegn på religiøsitet. I forbindelse med dette tar han frem et bilde han hadde hørt en forkynner bruke som talte rundt det å bli belønnet etter sine gjerninger. Jeg så ikke noe spesielt ubibelsk i det bildet, men forfatteren maler det som dypt religiøst. Vi kan se lignende bilder i Bibelen om hvordan de som hadde sine ”glansdager” på jorden ikke fikk det i evigheten. Vi kan se historien om den rike mannen og Lasarus, vi kan se Jesu egne ord at de første skal bli de siste osv. Vi kan se at jødene skulle bli dømt etter det de gjorde og det de ikke gjorde.
Vi ser også flere steder i NT at apostlene og brevene ikke alltid forkynner Golgataverket. Vil noen for eksempel stemple Jakobs brev som religiøst? Luther ble fristet ja og kanskje til dels falt for fristelsen. Her må man tydelig skille mellom hva slags kall den enkelte har. Er man evangelist og ikke forkynner Golgataverket, ja da kan man med rette bli stemplet i den religiøse båsen. Er man lærer og skal forkynne hele Guds råd, ja, man trenger ikke utelate Jesu verk på Golgata, men da har man et mye større område å forkynne/lære over, og blir det noe av undervisningen der fokuset ikke er Golgata så kan man fult ut være en åndsfylt sann troende og ikke en religiøs fanatiker.

Aksel Valen-Sendestad tar også bibelvers ut av sammenhengen. I kapittelet ”Angst” hevder han at den ugudelige stadig lever under angst og siterer Jobs bok 15,20, der det står at ”Den ugudelige lever i stadig angst”. Ved første øyekast kan dette virke bibelsk, men tar man sammenhengen i betraktning så er det de som spottet jobb i hans elendighet som talte dette til Job. Vi kan ikke ta deres utsagn som generell sannhet fremfor Job. Her var det Jobs venner som var de religiøse mens Job selv var den sanne og Gudfryktige. Skal vi plutselig ta de religiøses ord til inntekt for en sannhet vi prøver å formidle? Når forfatteren skal tale om religiøsitet så bør han være mer forsiktig og sammenligne sitt syn med det Bibelen faktisk sier.

Når det er sagt så er det mye bra her selv om det er kledd i en litt trist og mørk drakt, for han fokuserer veldig på det religiøse mørket og hvor håpløst og elendig det er. Ja, boken omhandler den religiøse delen av mennesket, men kunne gjerne hatt mer om ”forholdet til den kristne tro” som også er en del av undertittelen på boken. Boken kan være ransakende, men kan også føre til at troende kan komme i falske anfektelser. Siste del av boken øyner allikevel håp og hva troen går ut på og oppklarer noen misoppfatninger som kan komme når man leser den første delen av boken. En helt grei bok, men med visse bemerkninger.