Boken tar for seg kristendommens historie, for det meste fra den østlige og midtøstlige siden. Boken kan bli litt kjedelig i lengden og man kan få et inntrykk av at boken er en oppramsing av historiske hendelser og den slags, hvor det skjedde, når det skjedde og en del navn man mest sannsynlig ikke har hørt om før. Jeg savnet allikevel et mer åndelig preg over dette, istedenfor å få gjentatt gang på gang et lignende mantra som går gjennom boken som går noenlunde slik: ”Kristendommen gjorde fremgang på det og det stedet, på den og den tiden i ledelse av den og den skikkelsen, så kom muslimene og kristendommen mistet fotfeste eller ble nærmest utryddet for så å gjenoppstå og ta over et samfunn for så å forsvinne igjen eller bli sterkt redusert der og der osv. osv.” Jeg setter selvfølgelig dette litt på spissen, men man får sjelden noe dypere innblikk i de troendes liv, eller hvordan en vekkelse, hvis det er det forfatteren beskriver når han beskriver kristendommens vekst på et sted, fant sted. Fokuset er mye på kirkebygg og kristendommen på et nasjonalt nivå slik det var på Konstantins tid, og det kan virke som en nominell kristendom er sentral her, selv om det absolutt også var sanne troende på alle disse steder.
Vi leser også om hvordan mange kristne gikk på kompromiss med Islam, og hvordan Islam også har visse elementer som er hentet fra den tidlige kristendommen. Vi leser også hvordan Koranen har tatt visse ting fra gnostiske skrifter slik som f.eks. Thomas evangeliet. Forfatteren skriver at Islam faktisk lignet mer på kristendommen i sin tidlige fase enn det den gjør i dag. Her regner jeg med han sikter til det kulturelle uttrykket, med tanke på at Islam hentet inspirasjon fra de kristnes kirkebygninger og visse ritualer slik som for eksempel faste og bønn. Boken tar også for seg de stadige forfølgelsene av kristne og hvordan muslimer var mye av grunnen at den kristne tro ble fordrevet fra et sted. Noen ganger klarte kristne og muslimer komme med kompromisser og0 leve side om side og andre ganger hadde muslimer visse fordeler som kristne ikke hadde i et samfunn dominert av Islam. Ellers så tar boken utgangspunkt i to hovedretninger fra tidlig kirkehistorie, nemlig nestorianerne og jakobittene.

Dette er allikevel en noe ensidig bok, hvor man får inntrykk av å lese det samme om og om igjen i hvert kapittel. Det blir litt langdrøyt i lengden. På en måte så repeteres historien om og om igjen opp igjennom tiden. Noe interessant og nyttig hadde boken og gir dermed et lite innblikk i en kirkehistorisk side som ikke er så veldig kjent for mange i dag.