Jarmo Larsen
Herre, hvem skal vi gå til?
min vandring i det kristne landskapet
av Joseph Wilting (forfatter).
Stiftelsen Liv i Frihet 2001 Innbundet
Kjøp boken hos
Jarmo Larsens eksemplar av Herre, hvem skal vi gå til? - min vandring i det kristne landskapet
Lesetilstand
Har lest denneHylle
Apologetikk og trosforsvarLesedato
2024
Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
Etter at forfatteren hadde forlatt Jehovas vitner, var han i likhet med mange andre "avhoppere" på leting etter et kristelig fellesskap. Under hans "vandring i det kristne landskapet", måtte han erkjenne at streben etter tegn og under i de karismatiske menighetene han hadde sluttet seg til åpnet dørene for manipulasjon, suggesjon og overgrep. Han ser tydelig at mange av disse menighetene er mer sekteriske enn det de vil erkjenne. Målbevisst og grundig tar han et oppgjør med villfarelsen i disse menighetene. Med noter.
Omtale fra forlaget
Etter at forfatteren hadde forlatt Jehovas vitner, var han i likhet med mange andre "avhoppere" på leting etter et kristelig fellesskap. Under hans "vandring i det kristne landskapet", måtte han erkjenne at streben etter tegn og under i de karismatiske menighetene han hadde sluttet seg til åpnet dørene for manipulasjon, suggesjon og overgrep. Han ser tydelig at mange av disse menighetene er mer sekteriske enn det de vil erkjenne. Målbevisst og grundig tar han et oppgjør med villfarelsen i disse menighetene. Med noter.
Bokdetaljer
Forlag Stiftelsen Liv i Frihet
Utgivelsesår 2001
Format Innbundet
ISBN13 9788276850017
EAN 9788276850017
Språk Bokmål
Sider 320
Utgave 1
Finn boka på biblioteket
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Bokelskeres terningkastfordeling
0 1 0 0 0 0Bokomtaler
Første boken til Joseph Wilting "Riket som ikke kom" var en oppsiktsvekkende og rivende interessant bok om hans oppbrudd etter 40 år i Jehovas Vitner og hans vei inn i den kristne troen. I "Herre, hvem skal vi gå til?" er en slags oppfølger om veien og kallet hans videre, skrevet rundt åtte år senere. Der tar han for seg sin vandring rundt i det kristne landskap, og selvom han møtte på mye godt mange steder, så la han også merke til lignende trekk av sekterisme, som han så hos Jehovas Vitner, i mange menigheter og forsamlinger rundt om. Han retter søkelyset spesielt mot Trosbevegelsen, Torontobevegelsen, Vineyard bevegelsen, Smiths Venner og visse retninger innenfor pinsemenigheter. På flere av disse steder la han merke til maktesyke, mentale, fysiske og seksuelle overgrep som et vanlig fenomen, kjente new age fenomener og annen okkult praksis, blandet med pengekjærhet og mange ødelagte menneskeliv. Midt i alt dette beholder han troen på Jesus som Veien, Sannheten og Livet, og har arbeidet mange år med å hjelpe utallige avhoppere fra forskjellige sekter.
Boken gir mye oppsiktsvekkende informasjon og anbefales for kristne innenfor alle slags menigheter og for ikke troende som kunne vært interessert i tematikken, og hva som egentlig kjennetegner en sekt. Det lille negative med boken er at den innholder flere skrivefeil og oppsettsfeil enn den gjennomsnittelige bok, så det ser ut som denne boken ikke har hatt en fase med retting, men bokens innhold overskygger dette og gjør at skriveleifene kun blir bagatellmessig pirking.
Skriv en omtale Se alle omtaler av verket
Diskusjoner om boka
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketSitater fra dette verket
buchwurm siterer Herre, hvem skal vi gå til? av Joseph Wilting
11:27, 28. august 2010 1 har det som favoritt.
Dessverre er det min erfaring at mange kirker og menigheter har sluppet inn en tenkemåte som går ut på at læremessige konfrontasjoner er feil.
I fredens og enhetens navn må man nemlig passe seg for ikke å bli kranglete, diskusjonslysten og polemisk, sier noen.
Andre sier: "Jeg er enig i hva du sier, men er ikke enig i at du sier det. Det vil forårsake bølger og skake opp mennesker. Det kommer til å lage problemer i kirken og menigheten."
Noen har t.o.m. kommet med trusler til meg om at Gud vil ta meg hvis jeg skriver imot hva som skjer i deler av vårt pinsemiljø og karismatiske miljø.
buchwurm siterer Herre, hvem skal vi gå til? av Joseph Wilting
11:25, 28. august 2010 1 har det som favoritt.
For å unngå uro og splittelse blir falske læresetninger tolerert.
Og når usannhet blir tolerert, tar det ikke lang tid før det blir helt akseptert. På grunn av en 'vær så snill – ikke lag bølger' tenkemåte, er kirken fylt av ledere og lekfolk som er blitt "kastet hit og dit og driver med vinden fra enhver lære" (Efes. 4:14)
Jarmo Larsen siterer Herre, hvem skal vi gå til? av Joseph Wilting (side 14)
20:40, 8. januar 2024 Ingen har det som favoritt.
Det er de deprimerte, frustrerte og ensomme mennesker med traumatiske opplevelser som ofte er et lett bytte for destruktive sekter.
Jarmo Larsen siterer Herre, hvem skal vi gå til? av Joseph Wilting (side 89)
20:44, 8. januar 2024 Ingen har det som favoritt.
En som går på møter i Trosbevegelsen blir etter hvert like avhengig av den åndelige rusen han får på møtene som en alkoholiker som er blitt avhengig av alkoholen.
Jarmo Larsen siterer Herre, hvem skal vi gå til? av Joseph Wilting (side 195)
20:46, 8. januar 2024 Ingen har det som favoritt.
Når du er i tvil om et menneske er en kristen eller ikke, bør du ikke spørre hvilken menighet han/hun tilhører, men hva de mener om Jesus, og hva han betyr for ham eller henne. I Guds menighet står Jesus i sentrum.
Legg inn et nytt sitat Se alle sitater fra verket
![[ Slettet bruker ]](/static/grafikk/fjes.gif "[ Slettet bruker ]")
