Kristendommens mål er ikke å flykte fra denne verden. Den elsker denne verden og søker å endre den til det bedre.

Agnostisisme er ikke noe halvveis mellom tro og ateisme. Det er en tilstand av "å ikke vite".

Så: Er det et liv etter døden, og hvis så, hvordan er det? Jeg har ingen anelse. Men jeg er overbevist om at den som har holdt oss oppe i livet, også vil holde oss oppe gjennom døden. Vi dør i Gud. Hva det betyr, vet jeg ikke. Men det er alt jeg trenger å vite.

Å være del av en religion handler om å være i stand til å snakke og forstå dens språk. Enhver religion har et grunnspråk, sine store ord og samlinger av ord som uttales og høres i tilbedelsen og er uttrykt i liturgier og praksis.

Så de drepte ham på en veldig synlig måte. Hvis de bare rett og slett hadde lyst til å bli kvitt ham, kunne de ha drept ham i en bakgate eller på en celle. Men de korsfestet ham - en offentlig og uthalt form for henrettelse, bevisst utformet for å bli sett og for å fungere avskrekkende. Budskapet var klart:"Dette er hva som skjer når dere utfordrer oss."

Å ofre og å elske går ofte sammen. Folk som ofrer livet sitt, gjør som oftest det på grunn av en større kjærlighet.

Bibelen har ikke noen detaljert økonomisk politikk, selv om den inneholder noen av de mest radikale økonomiske lovene i historien. For eksempel skulle all gjeld bli slettet og alle slaver bli satt fri hvert sjuende år, hvert sabbatsår. Hvert femtiende år, jubelåret, skulle alt jordbruksareal returneres til sine opprinnelige eiere uten betaling. Disse lovene var ment å hindre fremveksten av en permanent fattig underklasse. Sett positivt skulle alle ha nok til det grunnleggende de trengte i livet. I den gamle verden betød det mat, husly og sikkerhet.

Ord får sin mening innenfor en ramme, en kontekst. Rammen er den større konteksten som er med på å forme meningen til ordene. Ordet elefant betyr noe annet innenfor rammen av et besøk til en dyrepark i Afrika enn hva det betyr hvis rammen er politiske tegninger eller symboler. Rammen betyr noe.

... gjenspeiler en "hard" form for bokstavtroskap som insisterer på en ufeilbarlig og absolutt tolking av sannhet i det bibelske språket. Det er den mest synlige formen for fundamentalistisk kristendom i dag, og den forkynnes i de mest konservative evangeliske kirkesamfunnene og i de fleste megakirkene. Den dominerer kristne TV- og radioprogrammer og det kristne politiske høyre.