Etter et besøk i et loshus i sommer falt tittelen Lodsen og hans Hustru av Jonas Lie inn i mitt hode. I bokhylla mi har jeg J L samlede romaner derfor var det ikke vanskelig å finne boka. Boka var bind to i hundreårsutgaven og gitt ut i 1933. Boka ble først utgitt i 1874, og orginalspråket var beholdt. Etter bare få sider er det lite problem med å lese, selv med stor forbokstav i alle substantiv og aa i stede for å, sammen med en mengde ord og uttrykksformer som ikke er vanlig i dag.
Lodsen og hans Hustru er vår første ekteskapsroman og vår først sjøroman. Den starter opp temaer som blir stadig viktigere. Camilla Collet hyller Lie som den første ridder i vår litteratur for den våknende menneskeverdighet i kvinnen, om Elisabeth og hennes stolte handlingsmåte.
Forventningene til boka var ikke så store, men interessen og gleden ved boka økte etter hvert som jeg leste. Boka er virkelig verdt å lese i dag også, har fremdeles noe å si oss selv om utsagn og handlinger kan virke noe fremmed på oss i dag.
Et annet sted har jeg forsøkt å få igang en diskusjon om J L. Les og si din mening om de gamle store. Er de fortsatt store?