Kristne romaner fra 1950 tallet er vel ikke det som frister mest i dag. Jeg har vel et inntrykk av at vi mener at disse bøkene er moralistiske, tendensiøse, litt kjedelige og at utfallet bestandig er forutbestemt, språket kan også være litt enkelt.
Jeg har arvet noen slike bøker fra en gammel tante og overtatt noen fra mine foreldre. De fleste er stuet bort i hjørnet av bokhylla eller i en eske på loftet. Men innimellom finner jeg fram en av disse bøkene, er litt nysgjerrig og lurer på om min forutinntatt stemmer.
Siste boka i denne kategorien er Jørgen Vikør og romanen Eit møte med Spegelberaren. Jeg ser at jeg er eneste her på forumet som har registrert denne boka. Er det flere her som har denne boka eller som har lest den?
Boka inneholder alle de elementene jeg har nevnt over i større eller mindre grad. Hovedpersonen i boka vokser opp rundt århundreskifte 1900 og vokser opp i fattige kår. Det virker som om han får en bitterhet, en veldig tro på at han skal komme seg fram her i verden, gjerne tråkke over lik, og det klarer han. Det dukker stadig opp nye personer som mer eller mindre skyver hovedpersonen til side, for så helt å forsvinne igjen. Jeg hadde trodd at noen av disse personene skulle dukke opp igjen, noe de ikke gjorde og dette frustrerte meg litt.
Moral var det nok av. Her gikk det mye på grådighet, du skal ikke ha andre guder enn meg, alkoholmisbruk, svik, fattigdom og rikdom og manglende empati og ydmykhet. I starten av boka går hovedpersonen som gammel mann og ser en bonde som skamslår hesten sin, en gammel pukkelrygget skomaker kommer fram og ber om å bli pisket istedenfor hesten. Dette er noe som boka vender tilbake til på de siste sidene.
Boka er skrevet på nynorsk og er forholdsvis enkel. Her står det meste på linjene og det er lite igjen til leseren å vurdere og gruble over. Men noen ganger kan det være godt med en slik bok også. Det dukket opp en del interessante ord og uttrykk. Jeg føler meg rimelig oppegående på ord og uttrykks betydning, men her var det en del ukjente. Det meste ble forstått ut fra sammenhengen. Her følger noen eksempler: samstavast, timja skytja, fal, bordseta, hækne, meinråder osv
Boka er nok ikke den jeg vil vende tilbake til selv om den hadde noen meget gode bilder. Men jeg tror ikke vi helt skal glemme denne sjangeren helt selv om vi har helt andre kriterier på en god bok i dag. Gå hen og les boka, les flere bøker i denne sjangeren, ikke for å bli omvendt, men ut fra et litterært ståsted og den tidsepoke de er i.