Jeg overtok noen bøker etter en gammel tante for en del år siden. De fleste av disse bøkene kom ut fra 1935 til 1960 og de aller fleste har et kristent innhold. Lenge har jeg hatt et "nedlatende" syn på kristne romaner og fortellinger fra denne perioden. Bøker som er ensidige i sin sort/ hvitt tenking og har en stor grad av moralisering/ forkynnelse i seg. Har lest noen slike bøker og har det inntrykket.
Jeg fant fram boka Tunsvoll av Per Hilleren fra 1941. Forfatteren har skrevet mange bøker i nevnte tidsperiode med et kristent innhold.
Boka fenget og jeg måtte lese for å se hvordan det gikk, selv om det ble hentydet hele veien om hva som kom til å hende. Boka hadde alle de fordommene jeg har: her var det moralisering, feilfrie personer og de på skråplanet og med stor grad av forkynnelse. Selv om det i perioder var gode skildringer er det også slette partier som var kjedelige og dårlig skrevet Jeg tror ikke en slik bok ville komme ut i dag.
Her var det forhold til troskap og utroskap, alkoholmisbruk og dovenskap i forhold til arbeidsglede, sette sin lit til penger og evige verdier. Og så ikke å forglemme en kjærlighetshistorie .
Men boka hadde noe med seg som gjorde den leseverdig. Temaene i boka er like aktuelle i dag og den har i seg mye som gjør den til en fin leseopplevelse. Med å bruke boka som en mal kunne dette bli en fantastisk bok som vil interessere mange, men da ville den nok blitt adskillig lenger enn knapt 250 sider.
Mitt syn på disse bøkene ble ikke nevneverdig forandret selv om denne boka ga meg noe å tenke på. Kanskje må jeg forandre litt på mitt syn på disse bøkene. Det er ikke sikkert mine briller anno 2014 er de rette å bruke ved bedømming av eldre bøker. Vi må bedømme dem ut fra den sammenhengen de står i for så å "oversette" dette til dagens standard.