Din neste er ditt annet jeg som bor bak en mur. Når du forstår det, skal alle murer falle ned.

Tanken veier og måler, men det er ånden som når livets hjerte og omfavner hemmeligheten; og åndens frø er udødelig.

I min ungdom hadde jeg hørt talerne i Roma og Athen
og Alexandria. Den unge nasareeren var ulik dem alle.
De samlet sine ord med kunstferdighet for å fortrylle
øret, men når du hørte Ham forlot ditt hjerte deg for å
begi seg på vandring til ukjente trakter.

For Tvilen vil ikke kjenne sannheten før dens sår er leget.

Iblant tror jeg at Han hørte den mumlende smerten i alle ting som vokser i solen, og at Han så løftet dem opp og støttet dem, ikke bare ved Sin egen kunnskap, men ved å vise dem deres egen makt til å reise seg og bli friske.

Himmelens øyne åpnet og lukket seg, og regnet kom ned i strømmer og førte bort det blod som strømmet fra Hans hender og Hans føtter.
Jeg døde også. Men i dypet av min utslettelse hørte jeg Ham tale og si: "Fader, forlat dem, for de vet ikke hva de gjør."
Og Hans stemme søkte min druknede ånd, og jeg ble bragt tilbake til stranden.
Og jeg åpnet mine øyne og så Hans hvite legeme henge mot skyen, og Hans ord som jeg hadde hørt tok form inne i meg og ble et nytt menneske. Og jeg sørget ikke lenger.
Hvem vil sørge over et hav som åpenbarer sitt ansikt, eller over et fjell som ler i solen?
Var det noensinne i menneskets hjerte, når det hjertet ble gjennomstukket, å si slike ord?
Hvilken annen dommer over mennesker har frigitt Hans dommere? Og har kjærligheten noensinne utfordret hatet med en makt som var mer sikker på seg selv?

Men disse syrierne søker heller en diskusjon enn medisin
når de blir hjemsøkt av en sykdom.