"Du må ikke tro at jeg ikke så deg, Brun. Du svarte henne da hun snakket til deg, før hun gikk inn i hulen. Hun er en ånd, og du vil bringe ulykke," sa han anklagende.

"Bare over meg selv, Broud, og hva mer kan jeg få av ulykker? Men når så du henne snakke til meg? Når så du henne gå inn i hulen? Hvorfor truet du med å slå en ånd? Du forstår fremdeles ikke, gjør du vel? Du kjentes ved henne, Broud, hun har seiret over deg. Du gjorde alt du kunne mot henne, du forbannet henne til og med. Hun er død, og likevel vant hun. Hun er en kvinne, men hun hadde mer mot enn du, Broud, mer besluttsomhet, mer selvbeherskelse. Hun var mer mann enn du er. Ayla skulle ha vært min makes sønn."

"Det var fort og bråkete," mumlet Sebastian, så bare faren kunne høre ham.

"Hva sa du, gutten min?"

"Ambulansen og sirenen," sa han. "Det var fort og veldig bråkete. Jeg vil aldri kjøre med ambulanse igjen."

"Det håper jeg du slipper," svarte Dean.