Ingen lesedato
Omtale fra forlaget
Lyden av smuler i støvsugerslangen. Vepser som finner veien ut selv. Otrivin. Å klø seg på sokkemerkene. Folk som går raskt over gangfeltet. Feiebilen. Å se bursdagen sin øverst på melkekartongen. Å få gitt mat til den forsiktige anden. Fremmede som venter på grønn mann bare fordi et barn gjør det. Hverdagen er full av ting å bli glad av, det gjelder bare å legge merke til dem. Bjarte Arneson har tatt på seg jobben som spotlightoperatør for tilværelsens små begeistringer, slik at de blir enklere å finne for alle oss andre.
Forlag Gyldendal
Utgivelsesår 2023
Format Innbundet
ISBN13 9788205598225
EAN 9788205598225
Språk Bokmål
Sider 191
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Et lite gullfunn av en bok. Kan spesielt anbefales for de som kjenner høstdepresjonen i kroppen nå i mørketidene, eller rett og slett de som bare vil ha en påminnelse om de gode ting i livet vi ofte overser. Humoristisk og reflekterende bok som får deg til å trekke på smilebåndene.
Overraskende god bok, ja boka er rett og slett en kilde til begeistring. Ekstra morsomt at jeg har tenkt flere av de samme tankene selv.
Dette er rett og slett ei bok der mange av hverdagens begeistringer er samlet. Den er fantastisk morsom! Jeg leste to tilfeldige setninger midt inni boka, som det første jeg gjorde, og måtte ta meg sammen for ikke le høyt i det stille, åpne kontorlandskapet vårt. Og dermed var jeg solgt. Hva disse kildene er? Det er rett og slett helt enkle ting man ser og opplever i hverdagen som gir oss lykkefølelse.
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketResultatet er en total utstøting. Fremmedlegemet som irriterte slimhinnene blir naturligvis skutt ut som en jagerflypilot, men det er ikke det eneste som blir blåst avgårde. I en stakket stund blir alt katapultert ut av kroppen av trykkluftsbølgen - et lite sekund vet du knapt hvem du er.
I sekundet etter et nys har man ingen bekymringer, da er man bare et fortumlet pattedyr som kjenner på en altomfattende lettelse. Ingen tenker på rentebanen etter et nys. Ingen tenker på global oppvarming, på innleveringsfrister, på hva de skal ha til middag.
Der og da er det kun deg. Og kosmos.
For om en sykkelhjelm kan få deg til å se ut som et barn, er det stadig mange hakk bedre enn assosiasjonene som følger med broddebruk. For noen er det å gå med brodder å flagge for sine omgivelser at man befinner seg i dødens forgård. Man kan nesten like gjerne velge ut salmer til sin egen begravelse.
Brodder antyder liksom at du ikke er i stand til å fikse livet i sin alminnelighet. Du har ikke lenger tiltro til at spenst, smidighet og reaksjonsevne vil kunne redde deg når du sklir på isen, og må ty til hjelpemidler like livsnødvendige som en respirator - kobler du broddene fra tante Agnes, er det bare å samle familien for å ta farvel.
Men så begynner plutselig saksen å gli gjennom papiret. Som et barn som omsider kommer opp på vannskiene flyter den plutselig avgårde, mykt, helt uten hakk, en forbløffet jubel høres fra de bivånende. Det er nesten så du ikke berører saksen engang, du bare geleider den avgårde, som magnetfeltet fra en hovmesters utslåtte armer fører middagsselskapet mot bordet.
Kontrasten til den stakkato, hakkende klippingen er så formidabel at det er som en vindmaskin får håret ditt til å blafre, et lydløst "yee-haa" formes på leppene dine, og nå skulle du plutselig ønske at papiret var bredere, at det var mye bredere, at det var uendelig bredt.