Slik jeg oppfatter det virker det som om forfatteren skriver om hjemlandet sitt, Gabon, etter å ha bodd i utlandet over en lengre periode. Han mimrer tilbake til livet som barn, der moren opptrer som hovedperson. Boken heter Mema, som betyr mamma, og naturlig nok var hun et usedvanlig menneske. Hennes karakter stråler av styrke og kjærlighet, men også hennes destruktive og desperate tilstander blottlegges. Vi får lese om ikke bare hennes, men også andre kvinners liv i en landsby i Gabon. Gjennom gjenfortellingen av sin mors liv ser vi hvordan landet stod etter koloniseringen, og hvordan tvangsmøtet med den vestlige kultur, og den hvite mann, påvirker og endret Gabon for alltid. Gjennom morens øyne kan vi se og føle utfordringene ved å være kvinne i en splittet kultur der alt er under forandring. Men mest av alt handler boken om det å være mor, og alt mødre går gjennom for sine barn og sin ektemann.

Les mer her (en prosjektblogg der målet er å lese en bok fra fra hvert land)