A Russian Journal (Classic, 20th-Century, Penguin)

av (forfatter), Robert Capa (photographer) og Susan Shillinglaw (introduction).

Penguin Classics 1999 Paperback

3 bokelskere følger dette verket.

Kjøp boken hos

Se på denne utgaven hos amazon.co.uk Kjøp boka hos ark.no

Geir Sundets eksemplar av A Russian Journal (Classic, 20th-Century, Penguin)

Lesetilstand

Har lest denne

Hylle

Steinbeck

Lesedato

Ingen lesedato

Favoritt

Ingen favoritt

Terningkast

Ingen terningkast

Min omtale

Ingen omtale


Bokdetaljer

Forlag Penguin Classics

Utgivelsesår 1999

Format Paperback

ISBN13 9780141180199

Språk Engelsk

Sider 240

Finn boka på biblioteket

Du kan velge et fast favorittbibliotek under innstillinger.

Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!


Bokomtaler

Ingen omtaler ennå.

Skriv en omtale Se alle omtaler av verket

Diskusjoner om boka

Ingen diskusjoner ennå.

Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verket

Sitater fra dette verket

In nothing is the difference between the Americans and the Soviets so marked as in the attitude, not only toward writers, but of writers toward their system. For in the Soviet Union the writer's job is to encourage, to celebrate, to explain, and in any way to carry forward the Soviet system. Whereas in America, and in England, a good writer is a watch-dog of society. His job is to satirize its silliness, to attack its injustices, to stigmatize its faults.

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Her name was Svetlana Litvinova. Her first name was pronounced Sweet Lana, and this name so charmed us that we decided that it should be spread. We tried Sweet General Smith, and Sweet Harry Truman, and Sweet Carrie Chapman Catt, and none of them seemed to work. Finally we hit upon Sweet Joe Newman, and this seemed to be permanent. He is still known as Sweet Joe.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

There was a puzzling yeasty odor in the plane which I could not identify for a long time. But finally I discovered what it was. It is the odor of black rye bread on people's breaths. And after a while, when you eat the bread yourself, you grow used to it, and do not smell it at all.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Legg inn et nytt sitat Se alle sitater fra verket