Ingen lesedato
Ingen favoritt
Ingen terningkast
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
Dickinson (1830-1886) er den amerikanske litteraturens første modernistiske lyriker. Mens hun levde offentliggjorde hun bare en håndfull dikt, og den første diktsamlingen ble utgitt posthumt i 1890. Det skulle gå femti år før hennes samlede produksjon på 1775 dikt forelå på trykk. Tone Hødnebø har gjort et utvalg fra hele forfatterskapet.
Forlag Kolon
Utgivelsesår 1995
Format Innbundet
ISBN13 9788205232068
EAN 9788205232068
Språk Bokmål
Sider 107
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Samlingen er en fascinerende mix av tenåringstanker og moden innsikt. Diktenes renhet, en uskyld som er besnærende. Diktene er emosjonelle, men ikke sentimentale. De har ofte en vri og er nesten alltid underholdende. Oppfinnsomme metaforer. Mange av diktene omhandler døden, angst og håpløshet. Men med en underliggende glede i de små tingene. Diktene er sanselige og sprelske. Abstrakte og sære.
For meg sprenger diktene inntrykket av Emily Dickinson som en eksentrisk eremitt, som hjelpeløs og ulykkelig i kjærlighet. For meg var hun smart, tøff og morsom.
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketJeg kjente en revne i sinnet –
som om hjernen var delt –
Jeg prøvde å skjøte den – søm for søm –
men fikk den ikke hel.
Tanken som kom etter ville jeg knytte
til tanken som kom først –
men sammenhengen floket seg
som nøster på et gulv.
Hjernen er større enn himmelen
for hvis du sammenlikner –
vil den ene lett romme den andre
og i tillegg også deg
Hjernen er dypere enn sjøen
for hvis du ser dem blått mot blått
vil den ene absorbere den andre
som svampen gjør med vått
Hjernen veier det samme som Gud
for hvis du veier dem gram for gram
er de like forskjellige
som stavelse og klang –
For å fylle et tomrom
sett inn det som var der først -
Tett igjen -
med noe annet og det vil gape enda mer -
Du kan ikke forsegle en avgrunn
med luft