Fragmenter
Bois
dikt
av Runa Borch Skolseg (forfatter).
Kolon 2020 Heftet
Kjøp boken hos
Fragmenters eksemplar av Bois - dikt
Lesetilstand
Skal lese denneHylle
Dikt, aforismer og kunstLesedato
Ingen lesedato
Favoritt
Ingen favoritt
Terningkast
Ingen terningkast
Min omtale
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
«Bois» er en samling dikt hvor jeget slynges mellom begjær, ensomhet, kropper og menn, et totalitært diktatur som krever underkastelse og nåde. Språket i Bois er direkte og sårbart, ømt og hard. Diktene nagler seg fast og forflytter seg kontinuerlig i et forsøk på å unngå tomrommene.
Bokdetaljer
Forlag Kolon
Utgivelsesår 2020
Format Heftet
ISBN13 9788205529496
EAN 9788205529496
Språk Bokmål
Sider 73
Utgave 1
Finn boka på biblioteket
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Bokelskeres terningkastfordeling
0 2 2 0 0 0Diskusjoner om boka
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketSitater fra dette verket
Tove Obrestad Wøien siterer Bois av Runa Borch Skolseg (side 19)
13:33, 18. september 2021 Ingen har det som favoritt.
jeg faller ut av døgnes tider
sover ikke og sulter meg
gjennom sulten blir jeg meg selv igjen
gjennom sulten blir kroppen min et våpen
psykologen stirrer ned i papirene
alt som er skrevet om meg er misvisende
jeg vet ikke hva jeg skal si
ordene har ingen fantasi
stemmen min er så mørk at
den går i ett med jorda
Tove Obrestad Wøien siterer Bois av Runa Borch Skolseg (side 65)
13:34, 18. september 2021 Ingen har det som favoritt.
jeg rammes hele tiden av innsikter
om at jeg en gang var et barn
som plukket blåbær, kantareller og epler
øynene mine er tunge, kanskje varme
jeg lover å ikke gi opp jeget
Tove Obrestad Wøien siterer Bois av Runa Borch Skolseg (side 10)
13:31, 18. september 2021 Ingen har det som favoritt.
min dårlige dømmekraft har jeg arvet fra moren min
den har rent gjennom blodet vårt i hundrevis av år
satt seg i nakken og skuldrene som knuter
klemt mellom skulderbladene ligger mennene mine
de som har kjedet meg
de som har sett inn i seg selv
de som har grått etter sex
de gammelmodige
de jeg ville skulle gå, men som ble
og de jeg ville skulle bli, men som gikk
Legg inn et nytt sitat Se alle sitater fra verket
Andre utgaver
-
1.
-
2.
