Foxylibrarian85
Kjøp boken hos
Foxylibrarian85s eksemplar av Villdyr og villmark
Lesetilstand
Skal lese denneHylle
Ingen hylle
Lesedato
Ingen lesedato
Favoritt
Ingen favoritt
Terningkast
Ingen terningkast
Min omtale
Ingen omtale
Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
Gjennom tekst og bilder forteller naturfotografen her om sine møter med ville dyr og natur i Norge og utlandet.
Omtale fra forlaget
Arne Nævra er en av Nordens mest profilerte naturfotografer og naturfilmskapere. I denne flotte, gjennomillustrerte boken får vi være med ham på gripende og dramatiske møter med ville dyr i Norge og resten av verden. Dette er mannen som har sittet flere år av sitt liv i snøhuler, kamuflasjetelt og trekasser for å kunne avsløre dyras skjulte familieliv. Han forteller om venting og bomturer - og om blinkskudd. Høydepunktene er mange.
Bokdetaljer
Forlag Aschehoug
Utgivelsesår 2010
Format Innbundet
ISBN13 9788203238017
EAN 9788203238017
Språk Bokmål
Sider 302
Utgave 1
Finn boka på biblioteket
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Diskusjoner om boka
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketSitater fra dette verket
![[ Slettet bruker ]](/static/grafikk/fjes.gif){kind=small}
[ Slettet bruker ] siterer Villdyr og villmark av Arne Nævra (side 250)
17:37, 4. desember 2011 2 har det som favoritt.
Gamle furutrær er jo som naturens egne skulpturer å regne. Ei krokete fjellfuru, med sprukken bark og forvridde greiner er naturopplevelse og historieforteller i en og samme skapning.
[ Slettet bruker ] siterer Villdyr og villmark av Arne Nævra (side 246)
17:48, 4. desember 2011 Ingen har det som favoritt.
At det var spennende å vasse ut og bade med disse urtidskjempene, er vel unødvendig å si. Det var tross alt første gang noen hadde gjort det, tror jeg. Jeg svømte et stykke og kjente plutselig et lite kakk av en støttann i foten. En av dem var bortom for å sjekke. En annen, stor hann kom fossende mot meg. Hadde jeg da prøvd å storme til land, kunne jeg laget en fin overskrift i Svalbardposten, for ikke å si VG: "Naturfotograf angrepet av hvalross på Svalbard". Men jeg sto stille og ventet. Da bråstoppet den på bare én meters hold. Den betraktet meg både over og under vann. Og jeg gjorde det samme med ham. Vi hadde et hyggelig møte der sammen, et halvt minutts tid. Før han kastet seg rundt og forsvant. Men kanskje hadde jeg en fin inngang til dialog med en hvalross. Jeg hadde nemlig selv en bart på den tida!
Legg inn et nytt sitat Se alle sitater fra verket
