Bruken av forskjellige planter eller deler av planter hører til vår aller eldste medisin. Den finnes som en gammel tradisjon hos alle folkeslag. Ja, urtemedisinen er vel minst like gammel som mennesket selv, for iakttagelser av dyr viser oss at også disse kan utnytte plantenes legende egenskaper, som om et instinkt forteller dem hvilke planter som er heldige for dem når de er syke.

Urtemedisinen opplever en slags renessanse rundt omkring i verden. Ikke bare er publikums interesse økende, men også innen medisinsk forskning er det skjedd en forandring. Ute i Europa, og det gjelder såvel Øst-Europa som Vest-Europa, er antallet arbeider i den vitenskapelige faglitteratur som beskjeftiger seg med legeplanter og deres virkninger, voksende. Bemerkelsesverdig nok dreier flertallet av disse undersøkelsene seg ikke om eksotiske planter fra fjerne himmelstrøk, men om våre egne gamle tradisjonelle legeplanter. Det er hos disse man i dag finner holdepunkter for deres virkninger og til dels oppdager helt nye terapeutiske muligheter. Legeplantene fra den gamle europeiske folkemedisinen er således i ferd med å gjenvinne noe av sin gamle plass i medisinen. Riktignok viser det seg ved undersøkelser at endel av de gamle antagelser om deres virkninger ikke holder for grundigere ettersyn. Men på den annen side oppdager man i mange tilfeller nye virkninger, som gjør at disse urtene får helt nye anvendelsesområder.