Vandrehistorier er som regel spennende, men dessverre ikke denne samlingen ...

Vandrehistorier er noe jeg har vært fascinert over i flere år, spesielt de grøssende vandrehistoriene. Vandrehistorier er kort fortalt en historie som blir fortalt muntlig og som skal visstnok være sann. Fortelleren påstår som oftest i begynnelsen at dette skjedde med en venn av en venn for å gjøre historien mer "troverdig". Jo mer gyseligere vandrehistorien er, jo større inntrykk gir den. Og det er om å gjøre vandrehistorien så interessant som mulig slik at det blir en "snakkis" av det.

Forfatter av denne samlingen med vandrehistorier er Jan Harold Brunvand. Han er født i Michigan, USA, og foreldrene hans er begge fra Norge. Brunvand er tidligere professor. Han underviste engelsk litteratur ved University of Utah og han er en kjent folklorist. Hele livet har han samlet på vandrehistorier fra folk han har møtt og av lesere som sender ham vandrehistorier de har hørt.

I denne boka har Brunvand samlet vandrehistorier fra forskjellige kategorier og noen av disse kategoriene er: forhastede konklusjoner, klassiske hundefortellinger, fortellinger fra trafikken, pinlige flauser, tilfeldige ulykker, syk humor, kriminelle historier og mange andre kategorier. Grunnen til at jeg ville ha denne boka var at jeg trodde og håpet at denne ville bestå av noen real, gyselige vandrehistorier (som er nesten på samme måte som korte, skumle historier), men de var det dessverre veldig lite av. Så boka ble dessverre ikke som forventet, for de fleste kategoriene i denne vandrehistoriesamlingen interesserte meg ikke noe særlig og under nesten hver vandrehistorie sto det noen avsnitt om faktakilder. Hvor vandrehistorien stammer fra, når de historiene først ble kjent osv ... Syns boka ble for faktabasert istedet for underholdende, og det var ikke så mange vandrehistorier av det grøssende og mørke slaget som jeg hadde håpet på. For å få det må jeg finne meg en annen utgave med vandrehistorier. Vandrehistorier er jo noe jeg har interessert meg for lenge, men håper å finne en god samling en dag med nesten bare skumle og gyselige varienter i. Hvis noen kan tipse meg en bok med gode og grøssende vandrehistorier, setter jeg pris på det. I denne boka ble det altfor mye variasjon og alt var bare ganske rotete oppsatt. Det hjalp heller ikke med illustrasjoner her og der. Det vekket ikke interessen min.

Det var heller ikke meningen å bruke fire måneder på å lese denne boka, men siden boka var skuffende, leste jeg i den av og på ved siden av andre bøker. Boka ble bare ikke som forventet og fortellermåten var mer oppramsende enn fortellende, og det skapte ingen spenning eller stemning for min del.

Too Good To Be True: The Colossal Book of Urban Legends ble ikke den boka jeg hadde forventet meg. Jeg hadde håpet på en samling av grøssende vandrehistorier, men istedet fikk jeg en samling av vandrehistorier fra forskjellige kategorier og det var ikke alle kategoriene som fenget like mye. Noen gode vandrehistorier var det, både kjente og ukjente, men dessverre var dette en bok som stort sett kjedet meg. Håper at den neste boka med vandrehistorier jeg kommer til å skaffe meg, blir mer underholdende enn denne.

Mine favorittvandrehistorier fra denne boka er: The baby-sitter and the man upstairs, The killer in the backseat, The choking doberman, The licked hand og The runaway patient. (Alle meget kjente og typiske vandrehistorier).