Når det tar evigheter før en kvinne kommer seg ut av døren, er det ikke fordi hun er jålete - det er fordi hun til stadighet blir minnet på at utseendet vil få folk til å behandle henne annerledes.

“I hate Gucci," said Francis.

"Do you?" said Henry, glancing up from his reverie. "Really? I think it's rather grand."

"Come on, Henry."

"Well, it's so expensive, but it's so ugly too, isn't it? I think they make it ugly on purpose. And yet people buy it out of sheer perversity."

"I don't see what you think is grand about that."

"Anything is grand if it's done on a large enough scale," said Henry.

"There is nothing wrong with the love of Beauty. But Beauty - unless she is wed to something more meaningful - is always superficial."

His tunic lay on the mud nearby, but he couldn't find his shirt at all, until he crawled closer to the scarred girl and realized that she was busily tearing it into strips which she was using to bandage her wounded leg.
"Hey!" he said. "That's one of my best shirts!"
"So?" she replied without looking up. "It's one of my best legs.”

He cut through the 21st Century gallery, past the big plastic statues of Pluto and Mickey, animal-headed gods of lost America.

Was this what falling in love was like? Not something big and amazing that you knew about straight away, like in a story, but a slow thing that crept over you in waves until you woke up one day and found that you were head-over-heels with someone quite unexpected.

Familiesmykkene fra tidlig 1800-tall - armbåndet og brosjen - var vakre, [...] Men det knyttet seg en uhyggelig tradisjon til smykkene, hadde moren fortalt Emma. De som bar dem, fikk et ulykkelig liv, og de døde tidlig, flere av dem. Likevel bar moren selv disse smykkene når hun staset seg opp, og i situasjoner der hun ville vise ektefellen at hun ville dø fordi han var sånn. Og slik ble det - tidlig død på grunn av ulykkelighet - hun også!

“No one calls a girl spirited or opinionated or intimidating or any of those words you can pretend are complimentary and means it to be. They’re all just different ways of calling her a bitch.”

It is not a failure to readjust my sails to fit the waters I find myself in.

“Just thinking about all that blood." I nearly shudder. "Doesn't it make you a bit squeamish?"
"Ladies haven't the luxury of being squeamish about blood," she replies, and Percy and I go fantastically red in unison.”

God bless the book people for their boundless knowledge absorbed from having words instead of friends.

-I'm going to heaven! I replied.

-What do you mean, you're going to heaven?

-Let me pass.

-And what will you do in heaven, my poor child?

-I'm going there to kill God, who killed Daddy.

Han held om meg, stryk meg over håret, pustar mot halsen, så hardt at det gjer vondt, ramsar opp dei finaste orda han kan, han slepper meg ikkje, han kviskrar namnet, han er mjuk i stemma, elskar, elskar, seier han, slike ting eg aldri har høyrt. Det var difor eg kom. Ingen som elskar er bortkasta.

Først tenkte jeg at hun var en av de sjeldne kvinnene som ikke brukte fitta som spillemerke. Men senere har jeg skjønt at hennes glade hengivenhet til alt og alle er enda mer utspekulert. Det er stor makt i det å ikke gi den andre grunn til misnøye.

Når en har lyst til å ta sitt eget liv, skal en forstå det og akseptere det, men for all del ikke gjøre det. Hvis en har lyst på kjødelig samkvem med en hjelpeløs tenåring, kreves det at en aksepterer sitt begjær, og ikke så mye som legger en finger på stortåen hennes. Hvis en hater faren, er det greit - men slå ikke drittsekken i hodet med et balltre. Forstå deg selv, aksepter deg selv, men ikke vær deg selv.