Ingen lesetilstand
Ingen hylle
Ingen lesedato
Ingen favoritt
Ingen terningkast
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
The University, a renowned bastion of knowledge, attracts the brightest minds to unravel the mysteries of enlightened sciences like artificing and alchemy. Yet deep below its bustling halls lies a complex and cavernous maze of abandoned rooms and ancient passageways - and in the heart of it all lives Auri. Formerly a student at the University, now Auri spends her days tending the world around her. She has learned that some mysteries are best left settled and safe. No longer fooled by the sharp rationality so treasured by the University, Auri sees beyond the surface of things, into subtle dangers and hidden names. At once joyous and haunting, THE SLOW REGARD OF SILENT THINGS is a rich, atmospheric and lyrical tale, featuring one of the most beloved characters from Rothfuss' acclaimed fantasy series.
Utgivelsesår 2014
Format Innbundet
ISBN13 9781473209329
EAN 9781473209329
Serie Kingkiller
Genre Fantasy
Språk Engelsk
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Dette er den søteste boka jeg noen gang har lest! The Slow Regard of Silent Things er IKKE bok nummer tre i The Kingkiller Chronicle, bare så det er sagt. Det er sikkert noen som ville blitt litt skuffet hvis de trodde det. Dette er en novelle som omhandler en av karakterene i serien, Auri. Derfor vil jeg si allerede nå: Har du tenkt til å lese Pat Rothfuss' bøker, er dette ikke boka du skal starte med. Som han selv sier i forordet vil ikke denne boka gi mening hvis man ikke har litt innsikt i verdenen i serien. Du må starte med The Name of the Wind, som er bok én.
The Slow Regard of Silent Things har det søteste coveret, som passer perfekt til historien. Coveret avbilder Auri, og det er utrolig bra designet. Det er lett for meg som har lest boka å si at det passer, kanskje ikke så lett for dere som ikke har det å forstå. Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal forklare det, men dere må bare tro meg når jeg sier det. Det passer perfekt.
Dette er ikke noen vanlig historie. Det er kun én karakter, ingen dialog, og andre ting som en vanlig historie mangler også. Likevel er dette en av de vakreste bøkene jeg har lest. Språket er utrolig poetisk, og selv om det ikke skjer så mye, fanget The Slow Regard of Silent Things meg. Jeg måtte vite hva som kom til å skje videre.
Auri er en utrolig interessant karakter. Hun er ikke helt ok; hun er litt ødelagt inni seg, og hun er en av de mest interessante karakterene i The Kingkiller Chronicle. Jeg likte veldig godt å lære mer om henne. Her får man et innblikk i hennes liv, hva som driver henne, hvordan hun lever. Der var gøy å lære mer om henne, samtidig som det var litt trist - hun har det ikke lett.
Historien går over seks dager. Auri går å venter på "ham", jeg ser for meg at dette er Kvothe, hovedpersonen i The Kingkiller Chronicle. Hele tiden går hun å tenker på hva hun skal gi ham; de pleier å gi hverandre en gave når de møtes. Gaven må være perfekt, tenker hun. Det er veldig interessant å se hvordan hun tenker på Kvothe, og hva det er hun fokuserer på.
Hele boka er full av illustrasjoner. De er utrolig vakre og skaper en spesiell stemning. Det er Nate Taylor som har tegnet disse. Tegningene passer perfekt til historien, og de gjør denne boka enda bedre.
Helt på slutten av boka har Pat Rothfuss skrevet en "author's note", en liten hilsen fra forfatteren. Kan jeg kalle det det? Jeg vet ikke helt hva jeg skal kalle det. Men, i hvert fall, dette er et veldig fint skrevet notat om hvordan boka ble til. Her skriver han at dette er ikke en bok som er for alle. Dette er ikke boka for dem som vil ha en vanlig historie, dette er for dem som sympatiserer med Auri, som kjenner seg igjen i henne - de som er litt ødelagt inni; the slightly broken people, skriver han. Jeg synes dette var utrolig fint skrevet. Jeg tror nemlig at dette gjelder de fleste av oss. Hvem har gått gjennom livet uten å møte hindringer, noe som sårer én? Ingen, vil jeg si. Hva vil jeg med dette? Jeg vet ikke, men jeg vet at det ikke er rart å av og til føle seg trist. Jeg tror vi alle har godt av det, selv om det gjør vondt der og da. Vi blir sterkere etterpå, og uansett hvor vondt det gjør, det blir bedre. Det er helt sikkert.
Innlegget ble opprinnelig publisert på bloggen min.
Denne boka var utrolig søt, den viser virkeligheten til ei som ser verden på en annen måte enn vanlige folk. Måten forfatteren får fram dette på er helt unik, og selve måten Auri (hovedkarakteren) ser verden på er det som gjør boka så vakker. Etter å ha lest denne boka tenker jeg selv litt annerledes på verden rundt meg, helt klart en spesiell bok som får en velfortjent plass i mitt hjerte.
I tillegg setter Auri ofte fingeren på noen av Kvothes karaktertrekk (i boka blir Kvothe kun omtalt som "ham"); egenskaper jeg ikke selv har greid å peke ut ved å lese andre bøker i Kongedreperkrøniken-serien. Derfor er det interessant for lesere av serien å lese "The Slow Regard of Silent Things"; ikke bare for å høre ei historie om Auris liv, men også for å lære mer om hovedkarakteren i "hovedbøkene" i serien.
Til og med "forfatterens kommentar" (på slutten av boka) hadde jeg veldig sansen for! Denne mannen er virkelig imponerende god til å skrive.
Jeg simpelthen elsker at Auri fikk sin egen lille bok! Jeg er skikkelig blodfan, for å si detil mildt, av The Kingkiller Chronicles og ble overlykkelig da jeg oppdaget The slow regard of silent things. Og det gleder meg enda mer at Auris bok er helt henne. Anbefales på det sterkeste hvis du liker bøkene om Kvothe, og Neil Gaiman. Mens Kongedreper Krønikene er helt og holdent Patrick Rothfuss, har boken om Auri et preg av Gaimans måte å fortelle på. Og det er akkurat sånn som det skal være. Jeg vet ikke om denne boka er oversatt til norsk, men håper det i så fall er Morten Hansen som får æren av å gjøre det. Han kjenner til dette universet Rothfuss har skapt og er blitt en oversetter å regne med i fantasy sammenheng.
Veldig ba skrevet og fint språk, men historien blir alt for kjedelig. Orket ikke lese denne ferdig engang fordi det var bare sykt kjedelig.
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketSome days simply lay on you like stones.
The Twelve was one of the rare changing places of the Underthing. It was wise enough to know itself, and brave enough to be itself, and wild enough to change itself while somehow staying altogether true.
Was it a proper gift for him? [...] But no. It didn't suit him. She should have known. He was not a one for fastening. For holding closed. Neither was he dark. Oh no. He was emberant. Incarnadine. He was bright with better bright beneath, like copper-gilded gold.
It led to the same thing. Upset. Folk finding keys. Folk opening doors. Strangers in her Underthing, shining their unseemly lights about. Their smoke. The braying of their voices. Tromping everywhere with their hard, uncaring boots. Looking at everything without a single thought of what a look entails. Poking things and messing them about without the slightest sense of what was proper.
This story is for all the slightly broken people out there. I am one of you. You are not alone. You are all beautiful to me.
Nyankomne bøker i bokhylla mi for året 2021 av diverse årsaker. Dette er ei liste for meg sjølv så eg kan hugse kor tid eg fekk bøkene og av kven (og kanskje kvifor), men for all del, om du er nysgjerrig så er det berre å ta ein titt! :)